– Vi blir nesten litt avglemt her ute i havgapet

Blir værende: Knut Skjengen kom flyttende heim til Skingen for 25 år siden. Det angrer han ikke ett sekund på.

Blir værende: Knut Skjengen kom flyttende heim til Skingen for 25 år siden. Det angrer han ikke ett sekund på.

Selvforsynt: Peder Skjengen (82) er ute og fisker når været tillater det.

Paradis: Skingen er Flatangers eneste øy som fortsatt har fastboende.

Flere nyheter

Historisk dag da Namdal regionråd ble stiftet i Røyrvik

Fylkesmann-lærling imponert over namdalingene

Fem namdalinger tok norgescuppoeng – Bruvoll best på 10. -plass

Spår Hundseth helt i toppsjiktet

Både Foldafjord og Olav Duun måtte sette igjen passasjerer på Black Friday

– Aldri opplevd maken til pågang

Øya Skingen i Flatanger er den siste av øyene i kommunen som fortsatt har fastboende.

SKINGEN: 2,5 kilometer rett ut fra Utvorda finner vi den 3,75 kvadratkilometer store øya. Her bor det i dag tre fastboende. Knut Skjengen (57) samt faren Peder (82) og søsteren.

– Du skjønner fort hvorfor jeg bor her når du ser hvordan vi har det, smiler Knut.

Med sol fra skyfri himmel kommer han sigende inn i småbåthavna i Utvorda med båten «Big Boss». Den er grunnlaget for Knuts levebrød. Ved å leie seg ut til ulike serviceoppdrag i oppdrettsnæringa tjener han til smør på brødskiva. Nå er han i gang med å omregistrere båten slik at han neste år kan kaste loss og dra nordover til Lofoten på fiske.

Helt siden 1400-tallet har det vært folk på Skingen. Til og med Harald Hårfagre holdt råd utpå øya i sin tid.

– Jeg husker i barndommen, da kunne det ha vært rundt 12 unger her, sier Knut med øynene rettet mot heimplassen.

Kom heim igjen

Etter å ha jobbet litt rundt omkring i en del år kom han flyttende tilbake på starten av 90-tallet.

– Her blir jeg værende, konstaterer han.

Faren Peder (82) har bodd på øya hele livet. Han har livnært seg av fiske hele livet, og den dag i dag er det han som sørger for husholdningas dose av fiskemat. Nede på småbåtkaia står han. Fisken rensen og fileteres. For litt siden fikk han ordnet seg ei lita bu hvor han kan sitte varmt og godt hvis været er litt for hardt.

– Du vet. Han tar tran hver dag. Tran som han selv har kokt. Kjenner han at den smaker stygt, er det ut på sjøen igjen for å fiske ny fisk, forklarer Knut.

– Har dere noen tanker om kommunevalget og alt snakket om kommunesammenslåing?

– Jeg har bestandig håpet at Flatanger og Namdalseid blir slått sammen. Da får vi mindre byråkrater. Vi må uansett gjennom Namdalseid kommune når vi skal til Lauvsnes. Og posten, den har vi uansett gjennom Namdalseid, sier Peder.

– Føler dere at dere er en del av Flatanger, eller styrer dere for det meste for dere selv her?

– Vi blir på mange måter glemt her ute. For eksempel da de skulle ordne havna på Utvorda for fire-fem år siden. Da virker det som at de helt hadde glemt at det bodde folk utpå her. Nå må vi betale 6.000 kroner i året for å få lov å legge til båten ved kaia, forteller Peder.

Vil ikke flytte

– Ellers har vi det ganske godt her, skyter samber Sissel Lian inn. Hun bor her sammen med Knut, men hun har ikke meldt flytting i folkeregisteret ennå.

Med bil tar det vel 45 minutter å kjøre til kommunesenteret Lauvsnes, pluss det lille kvarteret det tar med båt fra Skingen til Utvorda. Sjøvegen kan det ta alt fra 30 minutter til en time, alt etter hvor fort du kjører.

Medisiner og pakker henter de hos nærbutikken på Nord-Statland.

– Det som blir spennende å se, er hvordan helsetilbudet blir etter hvert. De sier at du skal få lik hjelp uansett hvor du bor. Hvordan vil det bli med heimesykepleie til Peder? lurer Sissel på.

– For en tid tilbake fikk jeg noen kjøttetende bakterier i albuen og måtte opereres. I etterkant måtte bandasje skiftes, noe heimesykepleiere skulle gjøre. En dag kom de ikke for å skifte bandasje. Vi ringte for å høre hvor de ble av, men fikk som svar at det var for dårlig vær for å komme utover.

Til tross for ulike utfordringer som at de må tenke et godt stykke framover når de tar turen inn til butikken, skal det mye til for å få familien til å flytte fra øya.

– Jeg har ikke tenkt meg til gamleheimen i Flatanger. Det er helt sikkert. Asken min skal strøs utover Bondfallet, forklarer Peder.

– Mange bygder sliter med fraflytting. Hvordan tror dere framtida for Utvorda og etter hvert Skingen ser ut?

– Folk vil komme tilbake. En eller annen gang. Folk må arbeide, og det er ikke jobber nok i storbyene. Det hadde vært morsomt å isolere Oslo slik at de ikke fikk inntektene fra kysten. Da hadde de nok sultet i hjel, ler Peder.

Nok å gjøre

Selv om de bor avskåret fra resten av kommunen, har de nok å henge fingrene i.

– Når jeg kjenner at alderen tar på og jeg ikke kan drive som yrkesfisker lengre, tenker jeg at det er et marked for turisme utpå her. Da ser jeg ikke bort ifra at jeg vil satse den vegen, forteller Knut.

For noen år tilbake kjøpte Knut hele øya, og eier i tillegg noen små holmer utenfor.

– Før bodde det jo folk på hver eneste øy. Da var det lettere å komme seg fram via sjøvegen. Etter at vegen kom ble det etter hvert flere og flere som flyttet fra øyene. Nå er de bare feriehus igjen, sier Knut.

Ved siden av serviceoppdrag for oppdrettsnæringa har han villsau gående på øya.

– Vi har som sagt alltid noe å henge fingrene i.

Mer å lese på Namdalsavisa: