Å velge å velge

???: Finn.no skulle hatt mulighet for å gi deg svaret på hvor du burde bo.

???: Finn.no skulle hatt mulighet for å gi deg svaret på hvor du burde bo.

Les NA-spaltist Aursand Hagerups siste betraktninger.

Hvor skal vi bo når vi blir store? Det lurer jeg og kona på. Og nå som vi er så uforskamma etablerte at vi både er gift OG har faste jobber, føler vi det er på tide å bestemme seg.

Vi håper å kunne få barn en gang. Det haster ikke med unger, men vi er veldig gira på å velge et sted hvor de kan vokse opp og ha det kult. Vi er også gira på å finne det stedet i god tid før vi trenger det ekstra soverommet. Den dagen ungen kommer, vil livet bli tilstrekkelig sentrifugert om vi ikke også skal flytte til en ny plass.

Der vi bor nå har vi de beste naboene vi har hatt noen sinne. Det er et lite borettslag med 11 leiligheter, rett ved Tøyen Torg. Vi treffes jevnlig, spiser middag sammen, griller og koser oss med vin i bakgården om sommeren. Det er som å bo i ei trivelig lita grend, bare at det er to, og ikke to hundre meter til naboen. Det gjør også at det er kort vei for å låne sukker. Eller en kosete hund.

Vi skulle gjerne bodd her resten av livet. Men det er noe som skurrer. For både jeg og kona er oppvokst i skogen. Jeg på Haugen Keramikk i Overhalla, og kona på Dragland Planteskole på Grytøy, utenfor Harstad. På Tøyen har vi riktignok et flott, digert tre som fyller utsikten fra soveromsvinduet, men fra stua ser vi Tøyen Torg. Store mursteinsblokker. Ikke Namsen eller havet. Eller langstrakte skoger og masse himmel (Vi ser riktignok noen busker, men det blir liksom ikke det samme).

Så hva gjør vi? Drømmen er jo å få både i pose og sekk. Uten katt.

I dette tilfellet er katta i sekken asfalt. For kan vi bo i skogen og ha byen lett tilgjengelig? Svigermor har oppdaget Finn.no, og vi har fått flere paradisiske forslag. Småbruk på Eidsvoll. Herregud så vakkert. Til prisen av en 70-kvadrats kåk i Oslo sentrum kan du få en Änglagård-gård om du kan leve med å toge en halvtime inn til byen.

…Men da er det innmari langt hjem fra byen. Og enda lengre om du skal trille ei hypotetisk barnevogn ned til en koselig kafe for å henge med noen venner mens den mulige framtidige ungen sover.

Så hva med å flytte til for eksempel Kjelsås? Der kan du plukke kantareller utafor døra, og komme deg til sentrum på ei trikkete og t-banete halvtime. Men der sover en stor andel av naboene med sykkelhjelm. Det gjør ikke jeg og kona.

Egentlig hadde det vært veldig greit om vi bare hadde flyttet heim til Overhalla. Eller Grytøya. Men der finnes ikke jobbene våre.

Vi har jo heller ikke lyst til å gå på samme smell som en kollega av meg. Han fortalte at han egentlig ikke likte naboene sine. De hadde flyttet dit de nå bor litt tilfeldig da de skulle bli foreldre. Da ungen begynte i barnehage, hadde de blitt kjent med noen foreldre i området, og endte opp med å fortsette å bo samme sted. Selv om han egentlig ikke følte at han hørte hjemme i nabolaget. Plutselig gikk ungen på skolen, og de var fanget på et sted de egentlig ikke likte. Dette må vi prøve å unngå. For å sitere Lornts Mørkved: Livet er for kort til å omgås folk man ikke liker.

Men på ett eller annet tidspunkt må vi gjøre et aktivt valg. For å ikke velge er også å ta et valg. Da velger vi å gi barna en annen og mer asfaltert oppvekst enn vi sjøl hadde. Kanskje er ikke det så ille. Men nå har vi ihvertfall en plan: Vi har bestemt oss for å bestemme oss før jul. Så får vi se.

Mer å lese på Namdalsavisa: