Det skinner i Røyrvik

Bernard skulle bare bo i farens heimland ett år eller to før han flyttet tilbake til Dublin for å gifte seg. Han kunne ikke tatt mer feil.

John Bernard O'Sullivan Kvilaas  Foto: Stein Nervik

arkiv

RØYRVIK: - Det har gått litt fort ja.


Jan Bernard O'Sullivan Kvilaas, som er hans fulle navn, smiler der han sitter i stolen på kontoret sitt i næringshuset i Joma Næringspark. Det som skulle bli en forsiktig, men hektisk oppstart av Børgefjell skinn denne høsten, har i stedet tatt så til de grader av. Mens de fleste nystarta bedrifter sliter med å nå ut i markedet, sliter Kvilaas med å levere nok.

– Vi sendte ut fire paller til Norgesgruppen her om dagen. Forrige uke startet ansatt nummer tre. Ansatt nummer fire er på plass og begynner i midten av november, forteller Kvilaas.

– Så dere har fått hodet over vannet?

– Nei, hun skulle helst ha begynt i forrige uke, men må avslutte den jobben hun har nå.

Et siste eventyr

Når ansatt nummer fire er på plass, sysselsetter Børgefjell skinn fem personer fordelt på fire årsverk. I en kommune med 475 innbyggere, er fem nye arbeidsplasser i løpet av en kort høst, nærmest en revolusjon.

Skulle en fersk bedrift i Oslo hatt samme innvirkning på det lokale arbeidsmarkedet, måtte den ha beskjeftiget nær 6.000 mennesker.

Det sier noe om hvilket fotavtrykk 34-åringen fra Cork i Irland er i ferd med å sette i farens heimkommune.

Det er også en historie om hvor tilfeldig livet kan være.

For da Bernard tok med seg sin forlovede Lynn og Vestgötaspetsen Cailín og flyttet til Namsskogan i fjor sommer, skulle oppholdet bare være et intermesso.

De to gifter seg i Irland 7. oktober neste år. Oppholdet nord i Namdalen var ment å være et siste eventyr før de to skulle slå seg til ro – og stifte familie.

Related content 

Unike bilder

Bernard skulle tilbake til foto- studioet han fortsatt driver i Kildare like sør for Dublin. Et kreativt yrke i en av Europas millionbyer.

Bryllupsdagen er fortsatt den samme. Bernard og Lynn skal fortsatt svare «I do» i Irland.

Men framtida ligger nå i Røyrvik – så langt unna storbyliv det er mulig å komme. For det var til bygda Bernards far forlot på midten av 60-tallet, det irske paret endte opp tidligere i vår.

– Vi dro til Namdalen fordi det er få steder i verden en fotograf finner så mye natur å ta bilder av som her, sier Bernard.

Faren, Bernt Kvilaas, var også fotograf og tok opp timer med film og utallige bilder i Røyrvik på 50- og 60-tallet. En del ble ødelagt i brann, men det som er igjen, har Bernard begynt å digitalisere.


Related content


Filmene og bildene gir et unikt innblikk i dagliglivet i Røyrvik for 50–60 år siden. Her får vi se pelsjegere og bønder i arbeid, og barn som koser seg med is og sekkeløp 17. mai.

Dro til sjøs

Men faren var sjømann og forlot Røyrvik oftere og oftere. På sin ferd møtte han Sheila Julia O’Sullivan. Bernt fant tonen med jenta fra den irske byen Cork helt sør i landet.

De to giftet seg i Røyrvik, men flyttet til Kragerø i 1972. Sammen fikk de fem sønner. Bernard er yngst og ble født i 1981.

To år senere fikk faren slag. Årene etter ble tilbrakt på Sunnaas sykehus. Bernard vokste vekselvis opp i Røyrvik og Cork. I et gruvesamfunn langt til fjells og i en kystby i det som den gang var et av Europas fattigste land.

– Jeg bodde hos slekt begge steder. Det ble litt sånn at jeg var hos dem som hadde tid til å ta vare på meg, forteller han.

Bernt døde da Bernard var 12. Fem år senere flyttet han til Irland for godt og slo seg opp som fotograf noen år senere.

Før han gjør som sin far – Bernard drar til sjøs.

– Jeg fikk jobb som fotograf på en cruisebåt og seilte rundt i Karibien. Det var der jeg traff Lynn mens vi var på vei til Mexico, forteller Bernard.

– Siden vi jobbet på samme båt kan man si vi flyttet sammen ganske raskt, legger han til.


Lynn Anderson, John Bernard O'Sullivan Kvilaas og hunden Cailín  Foto: Stein Nervik

Nå er de altså i ferd med å slå seg ned ved foten av Børgefjell nasjonalpark.

Folk i bygda snakker om «driven» til den hjemvendte røyrvikingen.

– Filmene han har tatt med seg, har gitt folk her en del av historien tilbake. Og så er han en type som får til ting – bare se hvor raskt han fikk solgt produkter, berømmer nyvalgt varaordfører Bodil Haukø.

Ny gnist

Selv peker Bernard på Odd Mikkelsen, daglig leder i Joma Næringspark, når han skal trekke fram den som skal ha rosen.

Under Mikkelsens ledelse har næringsparken tatt en aktiv rolle med å få i gang lokalt næringsliv.

– Vi legger ikke bare til rette, men går ofte aktivt inn med kapital, så også her, sier Mikkelsen – og viser til at næringsparken eier 80 prosent av selskapet. Også Innovasjon Norge har bidratt. Dessuten eier Bernard litt selv.

Detalj børgefjell skinn  Foto: Stein Nervik

– Men målet er jo å selge seg ut på sikt når selskapet skal stå på egne bein, sier Mikkelsen.

Det er mange som håper at skinnproduktene man ikke får laget mange av raskt nok, skal tenne en ny gnist i bygda.

– Vi har begynt med forklær, tøfler og hansker. Så skal vi utvide etter hvert. Fordelen med vårt skinn er at det kan vaskes i vaskemaskin, forteller Bernard.

Minne fra Røyrvik

Han er imidlertid forsiktig med å røpe hva og når ting skjer videre. Han vet at det som planlegges ikke nødvendigvis er det som skjer. Likevel letter han litt på sløret:

– Vi jobber med å bruke flere typer skinn. I dag er det kun elg, men både reinsdyr og geit kan være aktuelt.

Kanskje blir det et eget fabrikkutsalg i Røyrvik også. Bernard smiler lurt når temaet kommer opp. Og for et par som nylig har slått seg ned i Røyrvik, er det også noen private ting som må på plass.

Men et eget utsalg vil bli godt mottatt dersom det blir en realitet.

– I Røyrvik kan folk oppleve utrolig mye fint i naturen. Men vi har ikke noe de kan ta med seg som et minne fra turen. Det hadde vært fantastisk om han fikk til det, sier varaordfører Haukø.