Merethe Storødegård, og Inger Lise Leite

Store samfunnskostnader

Bildetekst Bildetekst

Bildetekst Bildetekst

 

Unge arbeidstakere står for størsteparten av det alkoholrelaterte sykefraværet. Årsaken er ikke stordrikking, men moderat alkoholforbruk. Beregninger tyder på at opp mot halvparten av endagsfraværet skyldes alkohol.

Folkehelserapporten for 2014 konkluderer med at alkoholbruken i Norge har økt med 40 prosent de siste 20 årene. Økninga er betydelig i voksenbefolkningen, mens den har gått ned blant ungdom.

Det anslås at alkoholbruk koster det norske samfunnet omtrent 18 milliarder årlig. Av dette er 70 prosent relatert til arbeidslivet. Selv om det er usikkerhet knyttet til slike beregninger, er det ingen tvil om at alkoholbruk koster norske bedrifter store beløp. Det er en sterk sammenheng mellom økt alkoholkonsum på samfunnsnivå og økning i sykefravær.

I en undersøkelse blant unge voksne arbeidstakere gjennomført av Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) fra 2014, svarte åtte prosent at de hadde vært borte fra jobb på grunn av alkoholbruk i løpet av det siste året. En annen undersøkelse, initiert av Akan kompetansesenter, refererer til at én av tre unge arbeidstakere oppgir at de har vært beruset på jobb.

Alkohol er et lovlig rusmiddel som nytes av de fleste av oss. Det har vært økning i alkoholbruk blant voksne de senere årene. Nesten halvparten av alkoholinntaket skjer i jobbsammenheng, ifølge en rapport fra Rogalandsforskning i 2001. Hvor mye den enkelte velger å drikke, blir som regel ansett som en privatsak, og mange kvier seg for å problematisere alkoholbruken til venner eller kolleger.

Alkoholbruk kan fort bli noe helt annet enn en privatsak. Som regel blir flere personer berørt dersom alkohol- bruken blir omfattende eller utidig. I første rekke familie, men i mange tilfeller må også arbeidsgiver og kolleger bære kostnadene. For eksempel kan det hende du som kollega blir spurt om å dekke over for en arbeidskamerat, eller ta oppdrag på vegne av noen som ikke er i form til å gjøre jobben selv.

Jobbfester, arbeidsreiser, kurs, seminarer, og sosiale sammenkomster i jobbregi eller sammen med kolleger, medfører ofte gråsoneutfordringer for alkoholbruk. Når er det jobb, og når er det fritid? De fleste er påpasselig med at det ikke drikkes i arbeidstiden, men er det alltid så lett å definere hva som er arbeid og hva som er fritid når man for eksempel er på kurs eller reise med jobben? Drikkes det mye den første kvelden på et todagers kurs, kan det fort gå ut over utbytte og innsats dag nummer to.

Enhver arbeidsgiver ønsker at bedriften skal ha lavest mulig syke- fravær. Et godt sted å starte kan være å utvikle og implementere rutiner og retningslinjer for god alkoholkultur. Mange bedrifter har allerede god erfaring med innføring av kjøreregler for alkoholbruk. Involveres ansatte i arbeidet med dette, legges et godt grunnlag for forankring og eierskap til reglene. Et bevisst forhold til alkoholbruk og hva som utgjør risiko for den enkelte ansatte, og for virksomheten som helhet, kan utgjøre en stor forskjell.

 

Kvalitet i produksjon og tjenester, samt et godt omdømme, er avgjørende for mange bedrifters mulighet til å lykkes. Ved å unnlate å ta opp sin bekymring med en ansatt eller en kollega man er bekymret for, legger man til rette for at vedkommende kan utvikle alvorlige pro- blemer, som også kan få alvorlige konsekvenser for bedriften. Jo tidligere i en problemutvikling en person får hjelp, jo større sjanse er det for at vedkommende kommer på rett spor igjen.

Det krever motivasjon og kunnskap for å endre en bedriftskultur. Ledere, HMS- ansvarlige, verneombud eller tillitsvalgte kan oppleve det utfordrende å forholde seg til bekymring for om en ansatt eller kollega er i ferd med å utvikle alkoholproblemer. Hvis det er drikkekulturen i bedriften som er utfordringen, kan det også være krevende å ta tak i dette. Enkelte ansatte vil kunne mene at det er nettopp de sosiale sammenkomstene med god drikke som gir mening og trivsel på arbeidsplassen. Forslag om endringer i lange tradisjoner, vil kunne medføre uro i arbeidsmiljøet.

Arbeidsliv og rus har fått en del oppmerksomhet i løpet av det siste året. Blant annet inviterte helseminister Bent Høie i august i fjor partene i arbeidslivet, kompetansemiljøer og representanter for bedriftshelsetjenestene til et topp- møte om arbeidsliv og rus. Hensikten med møtet var å fokusere på forebygging av alkoholproblemer på arbeidsplassen.

Fagmiljøene konkluderer med at det trengs mer forskning og kunnskap på området arbeidsliv og rus. Samtidig er det både politisk og faglig enighet om at temaet fortjener fokus og prioritet. Det gjenstår å se om engasjementet viser seg i økte bevilgninger til forebyggende arbeid og tidlig innsats i arbeidslivet.

 

 

 

Mer å lese på Namdalsavisa: