Bønder tror kravet om at alle skal ha løsdriftsfjøs innen 2024 vil føre til mange tomme fjøs rundt i bygdene

Spår ras av bruksnedleggelser

SKEPTISK: Bøndene rundt Øievatnet tror det vil bli tomt i fjøsene i området om ikke kravet til løsdriftsfjøs blir lempet på. Fra venstre: Solbjørg Kjølstad, Karl Siggurd Kjølstad, Jo Øie, Lars Henrik Kjølstad, Jan Ståle Kjølstad, Stig Olsen, Bår Arne Mjøsund, Oda Fiskum Kjølstad og Sverre Lilleberre med de to barna Leif og Ole Samuel.

SKEPTISK: Bøndene rundt Øievatnet tror det vil bli tomt i fjøsene i området om ikke kravet til løsdriftsfjøs blir lempet på. Fra venstre: Solbjørg Kjølstad, Karl Siggurd Kjølstad, Jo Øie, Lars Henrik Kjølstad, Jan Ståle Kjølstad, Stig Olsen, Bår Arne Mjøsund, Oda Fiskum Kjølstad og Sverre Lilleberre med de to barna Leif og Ole Samuel.

POLITIVE TROSS ALT: Selv om mørke skyer truer bondestanden både lokalt og nasjonalt så velger bøndene rund Øievatnet på Høylandet å være positive. Fra venstre: Solbjørg Kjølstad, Jo Øie, Stog Olsen og Jan Ståle Kjølstad.

FELLES UTFORDRINGER: Både på Høylandet og i landet forøvrig er det mange små og mellomstore melkebruk. Veldig mange av disse har i dag en brukbar økonomi, med de vil slite om de plutselig må investere i nytt løsdriftsfjøs uten at inntektene øker.

Flere nyheter

Nummer ni på Beitostølen

– Et skikkelig kick!

Formo og Kværnø seiret i Tommy Gåsbakks minneturnering

De «gamle» fortsatt eldst

Adrian (18) ga alt for Namsos i lag-NM i judo

– Aldri kjent verre smerte

Innen 2024 skal alle kyr stå i løsdriftsfjøs. Det tror Øvre Høylandet og Kongsmoen Bondelag vil bli en katastrofe for de små gårdsbrukene ute i distriktet.

HØYLANDET: – Det er først nå at det begynner å gå opp for oss hvilken katastrofe dette kan utvikle seg til å bli, sier Solbjørg Kjølstad som er leder i Øvre Høylandet og Kongsmoen Bondelag.

De lokale bondelagene er bedt om å gi innspill til ei høring på forskriften som forbyr båsfjøs innen 2024.

– Det er klart det er forskjellige meninger hos oss også. Men storparten av de gårdbrukerne jeg snakket med i forbindelse med innspillet var klare i sin tale. Vi legger heller ned drifta enn å ta de relativt store kostnadene det er å bygge om fjøs- ene til løsdrift, forteller hun.

Onsdag inviterte hun mange melkebønder og blivende melkebønder til en prat rundt kaffebordet for å få fram alle meninger.


Flest små bruk

Ifølge statistikken til Landbruksdirektoratet har 70 prosent av alle norske gårdsbruk en kvote på under 200.000 liter. Disse produserer 42 prosent av all melk.

– Det er disse små brukene som i dag driver godt, som vil slite når kravet om store investeringer til ombygging til løsdrift kommer. sier Jan Ståle Kjølstad.

For selv om disse brukene investerer en million eller to for å få fjøset klargjort til løsdrift, vil de ikke tjene ei krone mer. De har i stedet pådratt seg ei stor gjeld som skal betales.

– Mange har valgt å satse stort og bygger ut fjøsene sine. Og det er veldig bra. Men jeg mener det må være rom for oss som trives godt med å være små også, sier Solbjørg Kjølstad.

Signalene fra blant annet Innovasjon Norge går på at store bruk skal prioriteres.

– Selv om det ikke er et absolutt krav, så har de satt 350.000 liter som et minimum for at de skal gi støtte, sier hun.

Skulle det bli så ille at alle de små brukene plutselig forsvinner i løpet av ett år eller to, vil Norge plutselig ha et problem.

– Må vi importere melk, sliter vi som eventuelt blir igjen også. Med det kostnadsnivået som er her i landet, klarer ikke vi å produsere like billig som i EU. Starter man med melkeimport, er det vanskeligere å forsvare at vi i det hele tatt skal produsere melk her i landet til en høyere pris, sier Lars Henrik Kjølstad.


Forskriften må justeres

Et samlet bondekorps rundt bordet har lite tro på at kravet til løsdriftsfjøs vil forsvinne.

– Det vi kan håpe på er at det lages oppmykninger til forskriften slik at vi med noen justeringer kan stå på, sier Stig Olsen.

Et forslag kan være å stille de samme krav til mosjon for kyrne som de som driver økologisk produksjon har i dag.

– Vi skal ha kyrne ute minst to dager i uka. Jeg kan ikke forstå annet enn at det gir det beste fra både båsfjøs og løsdriftsfjøs, sier Jan Ståle Kjølstad.

Ingen av de erfarne gårdbrukerne kan se de store dyrevelferdsmessige fordeler med løsdrift. – Faktisk er det nesten så vi som har båsfjøs har bedre kontroll med velferden til dyra enn de har i en løsdrift, sier de.

Mer å lese på Namdalsavisa: