«Saga» var helt avgjørende

SAGa PÅ GODt OG VONDT: Musikkarrieren fikk en brå slutt for Kjell Ove Riseth januar 1975, da «saga» kom i vegen for fingrene på grepshånda. Bassen fra Prudence-tida har han likevel beholdt som en god venn og godt minne. FOTO: BJØRN TORE NESS

SAGa PÅ GODt OG VONDT: Musikkarrieren fikk en brå slutt for Kjell Ove Riseth januar 1975, da «saga» kom i vegen for fingrene på grepshånda. Bassen fra Prudence-tida har han likevel beholdt som en god venn og godt minne. FOTO: BJØRN TORE NESS

Når Prudence hadde pause fra turnelivet, jobbet nesten samtlige på «Mørkvedbruket». For å tjene noen kroner ekstra, slik at de kunne fortsette musikkarrieren.

NAMSOS: – Det at vi hadde muligheten til å jobbe de ukene vi var heime var helt avgjørende for at vi kunne jobbe som heltidsmusikere, forteller Kjell Ove Riseth, tidligere bassist i Prudence.

Det var nemlig slik at når en turnerunde gikk mot slutten tok alle gutta i bandet, foruten Terje Tysland og Kaare Skevik jr., jobb hos Pål Mørkved på «Mørkvedbruket».

– Vi måtte jo ha noen stopp undervegs, og det utgjorde mye at vi hadde en jobb de 14 dagene vi var heime. Vi drev jo også med å etablere familier på den tida, og da kom de ekstra kronene godt med, forteller Riseth.


Viktig næring


I 1975, da Prudence holdt sin avskjedsturne var det totalt fem sagbruk som fortsatt var i drift i Namsos. Hvis vi tar med Bangdalsbruket var det fortsatt drift i Van Severen, Mørkvedbruket, Namdalsbruket og Spillumsbruket. Det har eksistert sagbruk i området lenge før tettstedet Namsos ble etablert, og distriktet har i lang tid vært tuftet på denne næringen.

– Sagbruk var en viktig del av næringen i Namsos, også på 70-tallet. Det var ikke så mange butikker på den tiden som det er i dag, og flere jobbet og var avhengige av sagbruk. I glanstida rundt 1920 var det om lag seks sagbruk som var i drift samtidig i området, noe som forteller litt om hvor stor del av både arbeidslivet og dagliglivet denne næringa var, forteller historiker Espen Sandmo.

Byens velvære fulgte i lang tid konjunkturene til sagbrukene. På 70-tallet var det nesten 200 av innbyggerne som var såkalte «sagkailler» og som livnærte seg av «saga».

– På den tiden Prudence holdt på begynte nok ting å endre seg litt, men det var enda en stor del av næringa i Namsos, sier Sandmo.


– Så litt rufsete ut


For gutta i Prudence var en jobb på «saga» nesten det eneste som var et alternativ. Mye på grunn av både klær, hårfrisyre og levemåte.

– Pål Mørkved var veldig grei med oss som lot oss komme for å jobbe i friperiodene. det var faktisk såpass løst og ledig at det ikke var noen krise hvis vi var slitne eller trøtte en dag og ikke kom på jobb. Vi så jo litt rufsete ut og ble kanskje ikke sett på som helt stuerene, ler Riseth.

Vekslingen mellom turnelivet og jobb på Mørkvedbruket holdt på stort sett hele det profesjonelle livet til Prudence. for Riseth fikk musikkarrieren imidlertid en noe brå slutt i januar 1975.

– Det var i forbindelse med at Åge Aleksandersen skulle gi ut sitt første soloalbum, 7800 Namsos at vi hadde en friperiode på drøye to måneder. Jeg og trommisen fra Prudence skulle være med og spille inn plata. 4. januar var jeg uheldig og kom borti ei sag og mistet noen fingre, forteller Riseth.

– Hvordan føltes det å plutselig måtte slutte med en karriere som var så godt i gang?

– Det var vanskelig og fælt der og da. Etter at jeg kom meg gjennom de første fem-seks månedene begynte jeg å tenke at jeg måtte komme meg videre. Men jeg må si at det var tungt da bandet pakket sammen tingene, og gjorde seg klare for å dra på turne igjen.


Kontraster


– Det er jo litt mer penger i omløp blant artister i dag enn det var da dere holdt på. Hvor mye tjente dere i løpet av ett år?

– Det er vanskelig å si. Etter hvert som vi ble større, vokste utgiftene deretter. Vi ville ha bedre hotellrom, bedre mat og bedre transport. Samtidig hadde vi et budsjett som kanskje beregnet at vi skulle få litt for mye i pluss enn d et som faktisk skjedde. Vi tjente jo penger, men det var nok også litt mangel på kontroll inne i bildet også, innrømmer Riseth.

– Selv om «saga» var kjærkommen for musikerne, mener Riseth at 70-årene markerer et skille i Namsos. Byen gikk stadig over til å bli mindre og mindre avhengige av sagbruket, og venner på deres alder flyttet heller ut av byen for å studere enn å ta jobb på et av sagbrukene i nærheten.

– Det skjedde nok noe i løpet av 70-årene. Da den eldre generasjonen døde ut ble det nok vanskeligere å få tak i arbeidsfolk, tror Riseth, som merket at etter han kom tilbake etter mange år på turné, så var mange av vennene reist bort fra byen.


Organisering


Forskjellene på livet som artist på den tiden sammenliknet med nå, er ganske store. Mens gutta i Prudence måtte ty til «saga» for å få inn ekstra kroner kan vi for sammenligningens skyld ta for oss et annet stort Namsosband. D.D.E.

De siste 25 årene har de hatt en omsetning som i snitt ligger på ti millioner kroner.

– Vi bestemte oss tidlig for at vi skulle organisere bandet som en hvilken som helst annen bedrift. Det hadde nok stor betydning da vi søkte om midler fra Innovasjon Norge til produktutvikling og markedsføring av førsteplata. Der fikk vi faktisk 250.000 kroner i støtte. Ingen har fått slik støtte i ettertid, forteller Eivind Berre.

De 25 siste årene sammenlagt gir ei total omsetning på hele 250 millioner kroner for gutta i D.D.E.

– Vi livnærer ti personer med bandet. En tommelfingerregel i næringslivet generelt er at du skal omsette for én million kroner per ansatt, sier Berre.

Mer å lese på Namdalsavisa: