Når nødnettet faller ut

Flere nyheter

Historisk dag da Namdal regionråd ble stiftet i Røyrvik

Fylkesmann-lærling imponert over namdalingene

Fem namdalinger tok norgescuppoeng – Bruvoll best på 10. -plass

Spår Hundseth helt i toppsjiktet

Både Foldafjord og Olav Duun måtte sette igjen passasjerer på Black Friday

– Aldri opplevd maken til pågang

Sigurd Wongraven savner tida i Namdalen

«Det hadde vært veldig artig å spille i Namsos»


Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) beklager at det digitalet nødnettet for tredje gang i høst har falt ut i Lierne og Røyrvik. Det samme har skjedd med Steinkjer – en av fylkets største kommuner. Feil kan selvsagt skje, men det er uakseptabelt at det skjer en rekke ganger uten at utstyret blir forbedret. Like betenkelig er det at det virker som det ikke finnes rutiner i DNK for å varsle relevante aktører hvis nød- nettet skulle falle ut.

Det er derfor høyst betimelig at stortingsrepresentant Arild Grande (Ap) ber justisminister Anders Anundsen (Frp) om å rydde opp. Han har sendt et brev til justisministeren og forventer å få svar til uka.

Det er brukt seks milliarder på det digitale nødnettet som skal fungere over hele landet. Arbeidet med dette ble etablert i 2007, og det skjøt for alvor fart da det viste seg at nødetatene ikke snakket godt nok sammen i forbindelse med terrorhandlingene 22. juli 2011. Det digitale nød- nettet er offisielt åpnet, men i desember 2015 er det klart at det på langt nær er godt nok. Når det ikke fungerer godt nok i Steinkjer, Lierne og Røyrvik, er det lett å tro at samme problem finnes i andre deler av landet.

Det digitale nødnettet er viktig – landet har et behov for et moderne og velfungerende kommunikasjonssystem. Med et klima i stadig endring og trussel om terrorhandlinger, vil vi dessverre måtte regne med at vi, både lokalt og nasjonalt, vil bli satt på prøver i framtida. Da gjelder det å være forberedt.

Likevel er DNK nok et bevis på at sentralisering av viktige samfunnsoppgaver, blant annet på bekostning av lokale og regionale enheter, ikke fungerer godt nok. DNK har i dag over 100 ansatte, som er fem ganger så mange som tilsvarende etat i Sverige. I 2014 kostet det 169 millioner kroner å drifte enheten samt at de brukte 50 millioner kroner på konsulenter.

Sterke krefter arbeider tungt for at DNK skal ta over funksjonene til 110-sentralene. Når en allerede ser tegn på at den store organisasjon og byråkratiske enhet ikke har gjennomføringskraft til å rette opp gjentatte feil på nødnettet, har vi liten tiltro til at DNK kan gjøre en bedre jobb enn dagens 110-sentraler. Dessuten innehar de lokale 110-sentrale menneskelige lokalkunn- skaper som ingen andre kan erstatte. Når skal dette nå inn hos flere av våre folkevalgte?



Mer å lese på Namdalsavisa: