Jul. En høyrevridd satire

På fredag - Guri Idsø Viken

Gleder du deg til jul? Det kan hende du blir lurt.

Det fins så mange gode historier om jula. Ikke bare den klassiske om at det fins en julenisse som kommer ned pipa med en rekke gaver og mistletoe helt gratis. Men også noen andre.

Du har for eksempel den om at jula handler mer om å gi enn å få. Alle som ikke fikk den bilbanen de ønska seg som barn, veit at det er jug. Og alle som er foreldre og litt seint ute med adventskalenderen, som dessuten ikke er akkurat slik ungene vil ha den, blir minna på hvor viktig det er at i alle fall julegaven blir perfekt. All I want for Christmas is NOT you, det er sikkert. Det er forresten heller ikke en lapp hvor det står at noen har gitt ei geit til en familie i Afrika. Vil noen kjøpe god samvittighet til jul, kan de gi den til seg selv.

Du har også ideen om hvor hyggelig det er med julehandel en lørdag i desember. Du gleder deg til å gå rundt og kjenne duften av kanel og få utdelt mandariner av små nissejenter og kjøpe eksklusive gaver til alle du er glad i mens du virkelig kjenner julestemninga krype inn under huden sammen med femten tusen chestnuts roasting on an open fire. I virkeligheten er både butikkene og julemessene så fulle at mann og sønn får panikkanfall etter fem minutter. Karl Johan er sperra av rasende hipstere som protesterer mot at NRK ikke sender en adventskalender fra før de fleste av dagens barn ble født. Nissejentene er sure fordi de må jobbe overtid alle søndager i desember. Det er faktisk ei grense for hvor mange ganger Kurt Nielsen kan hvese fram tusen julelys. Og du er så blakk at black friday virker som en fornærmelse verre enn stall og krybbe, kors og død.

Da går det ut en befaling fra Trines matblogg om at hele verdens befolkning må bake pepperkaker. Og du tror på at det vil bli en vakker opplevelse mens du forgjeves forsøker å måle opp riktig mengde mørk, klissete sirup i et desilitermål. Du fyller høyttaleren med jingle bells all the way, finner fram alle pepperkakeformene som ikke er forma som kampfly og snører åtteåringen inn i et forkle. Det er jo unektelig fint og harmonisk. I femten minutter. Da er ungen ferdig med å bake. Du har brent halvparten av kakene. Det er utvikla et glutennettverk over hele huset. Og du har flere kilo deig igjen som du må kjevle ut selv. Noen burde fortalt deg at det holder med et stykke dropspapir for den som liker søtt. Eller i det minste halv deig.

Det er også verdt å minne om at du ikke får permisjon med lønn til juleforberedelser. I stedet avslutter du gjerne en av dine mest hektiske jobb- uker hittil i år på julekonsert. For det gjør man før jul, selv om veit at det ikke stemmer at jorden er deilig. Vi har tross alt høyreregjering, flyktningkrise og russiske fly i Tyrkia. Det bør være glemt når du setter deg på en hard kirkebenk og later som om du nyter roen, sangen og kulden som stiger opp fra gulvet. Noen insisterer på at du skal ha deg selv a merry little christmas mens du tenker på den egentlige meininga med jula. Altså å vaske alle kjøkkenskap, rense alle fugene på badet og pusse alt sølv herfra til innerst i skuffen – noe du nok ikke får gjort i dag heller, for du må innom femten julegrantenninger, tre julebord og et par Hark! the herald angels sing før du overhode kan vurdere det.

Og så, etter en lang kveld med pynting og bytting av pærer i samtlige juletrelys, kun avbrutt av en gammel sketsj om en full butler som i beste fall kan klassifiseres som høyrevridd satire, kommer den etterlengta julaften. Du må nok en gang se den spennende filmen om ei fattig, tsjekkisk jente som får bli sammen med en prins fordi hun har så små bein. Du får nok en gang ikke mandelen. Ungen er nok en gang så gira at du er utslitt før kirka ringer jula inn. Og du spiser nok en gang for mye til middag. Men du får gaver og du får cognac. Hurra, falalalalla og joy to the world.

Så senker roen seg i stille grender. Ute minner ingenting om winter wonderland. Inne er det ikke fred. Rundt Tyrkia er det fortsatt fly. Men du, du har fri fra jobb i flere dager. Avisene er ferdigtrykt for ei uke sida. Du har fått nye bøker til jul. Og du kan spise julemat med litt bedre samvittighet i år, siden den ikke inneholder et eneste spor av banan. Hva mer trenger du egentlig?

Mye. Men det kan du få på salg i januar, rett før du begynner å drømme om neste white christmas. Just like the ones you used to know.

Mer å lese på Namdalsavisa: