Tanker rundt det å miste butikken

Mister: Elisabeth Haugen fikk jobb på Samvirkelaget på Bangsund i 1952. Les hennes tanker om å miste butikken.FOTO: BJØRN TORE NESS

Mister: Elisabeth Haugen fikk jobb på Samvirkelaget på Bangsund i 1952. Les hennes tanker om å miste butikken.FOTO: BJØRN TORE NESS

Av Elisabeth Haugen

Jeg har gjort meg opp noen tanker om stedet Bangsund før og nå.

Jeg fikk jobb på samvirkelaget i 1952, en god arbeidsplass og med trivelige kollegaer. Det hadde nylig blitt lagt om til selvbetjeningsbutikk. Jeg tror det var den første i Namdalen. De hadde vært på Åsen for å få tips til omlegginga.

Butikken besto av egen manufakturavdeling, kjøtt- og fiskeutsalg, bakeri og pølsemaker. Det var filial to dager i uka på Selnes. Det ble sendt varer til kunden utenfor stedet, siden fikk vi egen varebil som brakte varer utenfor Bangsund.

Så fikk vi ny butikk på «Brækkan» med de samme tilbudene, men etter brannen i 1959 måtte det atter bygges nytt, og det er jo den samme som står her i dag. Det var en topp butikk med byggevarer, elektrisk utstyr, jernvare- og manufakturavdeling. Litt etter litt har det krympet ned.

Når jeg mimrer tilbake over tilbudene vi hadde, ser en jo fort at vi har tapt mye.

Bangdalsbruket var jo kjernebedriften hvor de fleste hadde sitt levebrød. Nedleggelsen av den tok nok motet fra mange.

Vi hadde to butikker på stedet, en malebutikk, skofabrikk med skoutsalg, meieriutsalg, eget postkontor, tre kafeer, skredder og flere sydamer, systue med lærlinger, skomaker, to busser, drosje, sveiseverksted, bank- og trygdekassetilbud, egen lege, kommuneadministrasjon, kiosk, telegraftilbud, skole, bedehus, losje, Folkets Hus og kino hver søndag, et ivrig idrettslag og et mangfoldig foreningsliv. Tilgi om noe er glemt.

Hva har vi i dag? En topp skole (med et tomt basseng), bo- og servicesenter, barnehage, bensinstasjon, idrettslag, skytterlag, og ikke å forglemme hornmusikken, båthavna, samfunnshus og bedehus.

Når vi nå blir uten butikk, vil det bli et savn for oss pensjonister. Der vi traff kjente og fikk slå av en prat og Fysak-gjengen møttes til sosialt samvær. Skotthyllgjengen har også vært der i vinterhalvåret. Jeg tror det fører til mindre positivitet, noe som vil forringe livskvaliteten vår.

Grunnen til at vi har kommet i denne knipa, er for lav omsetning. Alle storfamilier som jobber i Namsos ser besparelse ved å handle der, og det vil jeg ikke dømme de for.

Takk til Aslak Tiller på Steinkjer, han så mulighet for en ny butikk på stedet. Men så er det farlige trafikkpunktet i «Strasa». Det skjønner få av oss faren med, da barnehagen ligger jo i krysset, og det er også flere steder med samme overgangen. Hva med E6 gjennom Steinkjer?

En billig løsning er 40-sone fra Doktorkrysset fram til 40-sonen sør for Bogna bru. Ved den nye veien med bortfall av bangsundsvingene, vil det ikke bli noen sak å holde ruta inn til Namsos. Jeg vet ikke om noen trafikkulykke ned i «Strasa». Katten vår led trafikkdøden i Jakopvika, men det er en annen sak.

Hadde alt gått etter planen, hadde vi hatt ny butikk sommeren 2014. Nå får vi håpe at de som er ansvarlige for saken bruker sunt bondevett, så det atter blir butikk på Bangsund.

Til slutt vil jeg rose betjeninga vår på samvirkelaget. De har jobba i uvisshet lenge, men vi blir alltid møtt med god service. Takk for det!

Med dette vil jeg håpe at det er liv laga for samfunnet her på Bangsund.

God jul!




Mer å lese på Namdalsavisa: