LE-DELE-SE

Prost Dagfinn Thommasen FOTO: BJØRN TORE NESS

Prost Dagfinn Thommasen FOTO: BJØRN TORE NESS

Innspill - prost Dagfinn Thomassen

Jeg har vært på kurs og konferanse forleden. Begge steder handlet det om ledelse. Ved avslutningen minnet en av arrangørene oss om at ordet ledelse kan deles slik: Le – del – se. Dette satte tankene mine i gang. Alle ordene er verb, handlingsord, og de står i imperativ, i bydeform. Som leder skal du

Le

Dele

Se

Vi vet at humor og latter virker forløsende mellom mennesker. Slik også på en arbeidsplass. Uten at vi ler ting bort, kan sann og ekte humor være en trivselsfaktor i et arbeidsmiljø. Å kunne le med hverandre og til hverandre vitner om tillit og trygghet, om et arbeidsmiljø der vi fremmer hverandre i stedet for å hemme hverandre.

En leder skal også dele. Hun skal dele arbeidsoppgaver mellom medarbeidere, dele ferie og fritid, dele budsjett og rammer. Like viktig er det at lederen også deler ut tilbakemeldinger, ros, anerkjennelse, bekreftelse, verdsetting. Dette må lederen ikke holde for seg selv. Å rose hverandre, er som å gi hverandre mat og føde. Det gjør noe med oss når vi deler med hverandre. Et moderne uttrykk i dag er «å by på seg selv.» Når vi gjør det, deler vi av oss selv.

En leder som våger å by på seg selv, vil fort skape tillit. Da tenker jeg slett ikke at jeg vil høre mest om hva lederen får til og mestrer. Like mye vil jeg høre noe om der lederen kommer til kort og har sine vekstpunkt. Da får nemlig medarbeiderne sjansen til å spille lederen god. Ingen leder har alt. Poenget er at arbeidsplassen og virksomheten samlet sett utfyller hverandre og deler med hverandre. Jo da, en god leder deler. Ros og opp- muntring, tilbakemelding og konstruktiv kritikk.

Endelig skal lederen se. Se sine medarbeidere. Vi kan alle si noe om hvor godt det er å bli sett og lagt merke til. Likedan vet vi også mye om hvor vondt det var da noen overså oss og ignorerte oss. Når vi ser hverandre, gjør vi hverandre større. Når vi overser hverandre, gjør vi hverandre mindre. Jeg tror det er danskene som bruker uttrykket «øyehøyde.» Det betyr å se hverandre på samme høyde, på samme nivå. Derfor er det alltid godt å sitte når vi skal samtale. Da er vi i øyehøyde med hverandre.

Å se. Se hverandre behov. Ha øyne (og ører) åpne for menneskene vi omgås. Da kan det også handle om å se mer enn en gang. Ordet respekt (lat.: respectare) betyr å se en gang til, se om igjen. Jeg tror vi med fordel kunne gjøre det. Se hverandre en gang til, se hverandre om igjen. Kanskje ville vi da se nye sider, nye kvaliteter, ny kompetanse...

Å bli sett. Helt avgjørende hvis vi skal gjøre en god jobb. Lederen må evne å se, skjønne og støtte. Det er kort sagt å behandle folk anstendig.


På nevnte konferanse ble det meg fortalt at Einar Gerhardsen en gang hadde sagt at man allerede i barnehagen kunne se hvem som var lederemner og ville bli gode ledere. Barn som i sandkassen kastet sand i ansiktet på hverandre, egnet seg dårlig. Barn som hjalp til med å bygge opp sandslottene igjen da de var rast sammen, hadde de gode lederegenskapene i seg og med seg.

Kanskje satt latteren løst hos dem også? I alle fall delte de med seg og de så. De delte tiden sin og omsorgen sin fordi de hadde sett at noen hadde bruk for nettopp det. De hjalp til, de viste empati, de brydde seg.

Gode lederegenskaper alle sammen!

Mer å lese på Namdalsavisa: