Strammere asylpolitikk

Flere nyheter

Historisk dag da Namdal regionråd ble stiftet i Røyrvik

Fylkesmann-lærling imponert over namdalingene

Fem namdalinger tok norgescuppoeng – Bruvoll best på 10. -plass

Spår Hundseth helt i toppsjiktet


Tallet på asylsøkere i Norge går nå betydelig ned. Totalt var det 285 personer som søkte om asyl i forrige uke. I høst kom det på det meste godt over 2.000 som søkte nødhavn i Norge ukentlig. Samtidig blir nå rekordmange av dem som har fått endelig avslag på asylsøknader sendt tilbake til sine heimland.

19. november ble Høyre, Frp, Ap, Sp, KrF og Venstre enige om et bredt forlik med innstrammingstiltak i asylpolitikken. Regjeringa har fått tilslutning til strakstiltak, som blant annet er siktet inn på å begrense asyltilstrømminga fra Russland over grensa ved Storskog i Finnmark. Norge har i tillegg skjerpet grensekontrollen. Det er blant annet innført ID-kontroll på alle ferger til Norge fra Tyskland, Sverige og Danmark.

Hele Europa er preget av den store asyltilstrømminga. Borgerkrigen i Syria har sendt mange på flukt. Schengen-systemet med en felles yttergrense har nærmest brutt sammen. Mange land har strammet inn på asylpolitikken. Til og med «rause» land som Tyskland og Sverige har lagt seg på en svært restriktiv linje.

Det er nok mange ulike grunner til at det nå kommer færre asylsøkere til Norge. Vinteren legger naturlig nok en demper på strømmen av flyktninger. Innstrammingene i Europa ser også ut til å virke. Når det nå kommer færre flyktninger og migranter til Sverige, så avtar også tilstrømminga til Norge. Og så må vi kunne konkludere med at tiltakene som er innført og varslet ser ut til å gi forventede resultater.

Mennesker på flukt vil naturlig nok søke til land som oppfattes å være rause overfor nye landsmenn. Mye handler om hvilke signaler som sendes ut. Nå er beskjeden fra Norge at de som har et reelt beskyttelsesbehov blir tatt imot med åpne armer, mens de som ikke har et slikt behov vil møte en stengt dør. Innstrammingstiltakene på den russiske grensa har utvilsomt satt en effektiv stopper for asyltilstrømminga her.

Men vi må heller ikke være blåøyde. Borgerkrigen i Syria fører til stadig flere internt fordrevne flyktninger og en stor opphoping i nabolandene. Bare i Tyrkia er det over to millioner flyktninger. Representanter fra regjeringspartiene hevder med tyngde at regjeringas nye asylpolitikk gir en positiv effekt. Det er nok bare delvis rett. Poenget er nemlig at asylpolitikken og holdningen til migranter må harmoniseres og samkjøres europeiske land imellom for å kunne virke. Hele Europa er i samme båt. Da gjelder det å ro i takt.




Mer å lese på Namdalsavisa: