Driving home for Christmas..

Frost

Frost

Magne Steiner Malmo

Kronikk - Magne Steiner Malmo, avdelingsdirektør i Statens vegvesen, Nord-Trøndelag

På åttitallet lå min velholdte og julelastede cansasbeige VW 1302 boble, med 1600-kubikks karakteristisk boksermotor, stødig på norsk-svenske vinterveger. Til og fra julebesøk i Trøndelag kunne reisen bli lang når man kjørte i kaldt og vintermørkt landskap fra Troms og Finnmark. Men, man kom i julestemning etter å ha spilt den samme julekassetten i timesvis! Heldigvis var det som oftest kaldt og stabilt vinterføre, og jeg var påpasselig med å ha gode piggdekk som festet godt til underlaget. Dessverre ser vi stadig mindre av lengre perioder med stabilt kaldt vintervær, slik jeg og mange med meg, kan mimre om.

De fleste setter stor pris på adventstid og juletid. Forventningene er store, særlig blant barna, og de voksne opplever ofte at tiden ikke helt stekker til. Det er så mange gjøremål – så mange forventninger før jul. Hastverk og stress kan føre til at vi ikke er så oppmerksomme som man bør i trafikken. Så utfordringen til oss alle, er å legge inn den ekstra tiden.

Vi vet nemlig at, så sikkert som at mørketid og vintervær kommer over oss, opplever vi også en økning i små og store trafikkulykker. Glemmer vi hvert år at vinteren er i anmarsj? At det med skiftende vær, og helt andre kjøreforhold, er annerledes enn det vi har vent oss til i sommerhalvåret?

Det var glatt, blir det sagt. Ja, vinteren gir stadig skiftende kjøreforhold og det oppleves glattere enn det vi var vant med. Hva gjør du og jeg med det?

Statens vegvesen arrangerte nylig «Dialogmøte om vegsalting», og her deltok blant annet nødetater, politikere og vegeiere, representant for Fylkesmannen, Trygg Trafikk, Norges lastebilforbund og Stopp Vegsaltinga. Vi orienterte om hvordan fylket vårt er delt inn i driftskontrakter og driftsklasser. Den største, Steinkjerkontrakten, omfatter 1034 km veg. Vegene er inndelt i fem driftklasser og det er blant annet satt krav til hva som er «godkjent føreforhold» og syklustid for når tiltak skal være utført.

 Fordi kravet til friksjon nå blir skjerpet, vil det brukes salt på flere veger enn før. Driftsklasse A og B, som omfatter mindre enn 5 prosent av det mest trafikkerte vegnettet, betyr bar veg eller bare kjørespor. Driftsklasse E, som er den laveste klassen, omfatter 54 av vegnettet. Her er minste aksepterte friksjon 0,2, og hard snø og is er standarden. Til sammenligning har våt sommerveg 0,4 eller mer, mens tørr asfalt har friksjon fra 0,8. Ett dårligere veigrep vil mangedoble bremselengden på vinterføre.

I mangelen av stabilt vintervær, er det i mange tilfeller kun salting i kombinasjon med mekanisk fjerning av is og snø som skaper den friksjon som standardene tilsier. Ved temperaturer rundt null er salt det virkemiddelet som gir godt veggrep. Det brukes også store mengder sand på trønderske veger. Virkningen er ofte kortvarig ved rimfrost og is. Strøing av sand på veg gir som en tommelfingerregel en økt friksjon på kun 0,1.

Det er stort fokus på å begrense bruken av salt. Prismodellene entreprenørene forholder seg til skal anspore til redusert salting. Salt blandes ut med vann til saltlake slik at konsentrasjonene blir lavere og effekten bedre. Statens vegvesen har fokus på miljø og overvåker blant annet fire innsjøer konstant.

Døgnet rundt er det ansvarlige folk som gjør sitt beste for å etterleve kravet som er satt i driftskontraktene. Enhver entreprenør gjør sitt ytterste for at det ikke skal oppstå ulykker, og både Statens vegvesen og entreprenør foretar hyppige friksjonsmålinger som fastslår hvor «glatt» det faktisk er.

Når byttet du forresten dekk sist? Her er det trolig mer forbedret veggrep å hente enn det friksjonstiltakene på veg kan gi. Bilhold koster, men det siste du skal spare på er nye og gode vinterdekk.

Undersøkelser viser at mer enn 50 prosent av bilistene bruker mobiltelefon, sender sms og flytter oppmerksomheten bort fra vegen, mens de kjører bil. Kun noen tideler av et sekund kan være skjebnesvangert.

Det observeres mange «en-øyde» biler på våre vinterveger. Med en ny lyspære kan du redusere risikoen for frontkollisjon betraktelig. Sjekk at lysutrustningen er i orden.

Nils Bolin, som hadde bakgrunn som flykonstruktør for Saab, fant i 1958 opp den viktigste sikkerhetsoppfinnelsen verden hadde sett; trepunkts bilbelte. Dette er fortsatt livredder nr. 1 i trafikken.

Det er store krefter involvert i en kollisjon. En person som veier 80 kg fortsetter fremover med en kraft på to tonn, gitt en fart på 50 km/t, ved en bråstopp. Vil du ha en usikret passasjer i baksetet? Eller tunge gjenstander, som går som prosjektiler gjennom kupeen hvis du kolliderer? De fleste av oss er veldig flinke, hele 95 prosent av oss bruker bilbeltet. Men, 4 av 10 som mister livet i bil, har ikke på seg bilbelte. Derfor er det viktig at vi når de siste 5 prosentene.

Hver dag regner vi med at flere hundre tusen trafikanter kjører i ruspåvirket tilstand. I nærmere 50 prosent av dødsulykkene er alkohol, narkotika eller trafikkfarlige legemidler medvirkende årsak.

Neste år starter arbeidene med å fjerne dagens flaskehals, og bygge nytt knutepunkt for jernbane og E6 på Vintermyr i Namsskogan. Midtrekkverksstrekningen fra Ronglan til Vassmarka, er et annet viktig eksempel der trafikksikkerhet og fremkommelighet ivaretas helhetlig. Vi øker tillatt hastighet, og det blir forbikjøringsfelt begge veger. Det viktigste er likevel at det etableres midtrekkverk som hindrer frontkollisjoner. Det redder liv.

Til jul ønsker jeg at vi alle kjører etter forholdene, holder god avstand til bilen foran, bruker bilbelte og kjører rusfritt. Jeg ønsker at alle sjåfører holder fokus på vegen, har lys og dekk i orden, spylervæske i reserve og gjør som vegtrafikkloven sier; kjører aktsomt, varsomt og hensynsfullt. Til syvende og sist er ansvaret ditt.

Mitt største juleønske er nemlig at du og alle dine kommer trygt fram til jul!

Mer å lese på Namdalsavisa: