Rock City, framtidsvisjoner og Sellæg-tiv hukommelse

ÅSMUND PRYTZ: «Som mange med et snev av kjennskap til arbeidsrett vet, betales det ikke ut etterlønn ved saklig og juridisk holdbar grunn til oppsigelse.»

ÅSMUND PRYTZ: «Som mange med et snev av kjennskap til arbeidsrett vet, betales det ikke ut etterlønn ved saklig og juridisk holdbar grunn til oppsigelse.»


fra tidligere kommunestyrerepresentant (nåværende vara til kommunestyret og kontrollutvalget) fra SV i Namsos kommunestyre, Tom Verpe. Sellægs ønsker for jula og det nye året er det lett å slutte seg til. At det er viktig å se framover klinger selvsagt også godt. Enhver god orienteringsløper vil nok likevel være enig i at det iblant kan være fornuftig å stoppe litt opp for å reflektere om hvor man kom fra, hvor man er og hvor man skal. Kanskje har en slik tilnærming også relevans i saker som Rock City, der man åpenbart har havnet kraftig ut av kurs.

Debatten om Rock Citys vei videre bør kanskje først og fremst gå som en bred og åpen debatt blant lokalpolitikere i Namsos. Gjerne med sikte på at statlige kulturkroner på nytt kan brukes i Namsos. Mitt inntrykk er at det er mange som ser fram til en slik fri tilnærming. I en slik sammenheng blir mine meninger som tidligere daglig leder mindre relevante.

Allikevel, i sitt innlegg kommer Sellæg med påstander om min rolle som tidligere daglig leder i Rock City, som gjør det nødvendig for meg å kommentere. Sellæg hevder at styrets forsøk på oppsigelse av daglig leder var juridisk holdbar. I tillegg hevder han at daglig leder sendte søknad om statsstøtte for 2015. Implisitt, at jeg som daværende daglig leder var ansvarlig for søknaden og strategiene der. Det hadde tjent til Sellægs fordel om han hadde vært mer åpen om de faktiske forhold.



Om en oppsigelse er juridisk holdbar eller ikke avgjøres som oftest i en rettssal. Som styreleder Sellæg bør være blant de første til å huske, fikk Rock City dramatisk endrede rammebetingelser da statsbudsjettet ble framlagt 8. oktober 2014. Samme dag ga jeg derfor styreleder tilbud om å trekke oppsigelsen, mot at jeg frivillig sluttet i april 2015 og droppet søksmål mot Rock City. Sellæg ser ut til å ha fortrengt første avsnitt i den felles pressemeldinga som ble sendt ut etter at styret godtok mitt forslag til løsning. Der heter det at «…partene har inngått en avtale som innebærer at styret trekker tilbake oppsigelsen og Prytz fortsetter som daglig leder i Rock City fram til 1. april 2015».

Sellæg kunne også med fordel ha vært åpen om de beløp Rock City-styret brukte på deres (og min) advokat i saken, og om at styret betalte meg etterlønn. Som mange med et snev av kjennskap til arbeidsrett vet, betales det ikke ut etterlønn ved saklig og juridisk holdbar grunn til oppsigelse. Det hører også med til historien at jeg i dagene før forsøket på oppsigelse i september 2014, i tillegg til etterlønn også ble tilbudt en ny arbeidsavtale der jeg skulle få fortsette i ett år som daglig leder. Muligens forsøkte styret med det å unngå ytterlige søkelys på en klumsete prosess som hadde versert i media og blant politikere i flere måneder allerede. En prosess som ble tåkelagt av styreleders «ingen kommentar, personalsak og taushetsplikt» på spørsmål fra presse og politikere. Kanskje fikk også håndteringen av denne prosessen negative følger for Rock City.

At daglig leder sendte inn søknaden for 2015 krever også en utfyllende kommentar fra min side. Strategiene for 2015-søknaden (og Rock Citys virksomhet) ble lagt i styremøte etter at Sellæg tiltrådte som styreleder i januar, i god tid før søknaden ble sendt i slutten av februar 2014. Jeg sendte søknaden, men Sellæg nevner ikke i sitt innlegg at jeg som daværende daglig leder var svært negativ til søknaden som ble sendt. Den var basert på styrets strategi som styreleder Sellæg var ansvarlig for.

Daglig leders syn på styrets strategi ble gjort rede for muntlig og skriftlig overfor styreleder. Både før, under (i den grad jeg fikk slippe til orde) og etter styremøtet i februar 2014. Jeg sa gjentatte ganger ifra til Sellæg om at styrets retning ville få negative økonomiske konsekvenser og bety nedbygging av Rock City. At Sellæg ikke er åpen om mitt daværende syn på Rock Citys framtidsplaner, men i stedet forsøker å skyve ansvar når det gjelder søknaden for 2015 ned på meg, overrasker meg dessverre ikke.

Rock City var i høyeste grad et politisk prosjekt, hvor mulighetene hadde vært uendelige om man hadde klart å gi prosjektet tilstrekkelig nasjonal politisk appell. Med en mindretallsregjering er det Stortinget som har bestemt Rock Citys økonomiske skjebne. Sellæg sier i sitt innlegg at det var Rock Citys resultater fra 2013 og tidligere som var årsak til at tilskuddet forsvant. Det er en begrunnelse jeg har til gode å oppleve en stortingspolitiker bruke. Tvert imot er statsbudsjettet for 2016 sjeldent direkte i sin beskrivelse av Rock City og styrets ønsker om næringshage og helseprosjekter. Dessverre med et negativt fortegn når det gjelder mulighetene for statlig kulturfinansiering. At styreleder Sellæg i sitt innlegg forsøker å «finne på» egne årsaker til at tilskuddet forsvant, uten å skjele til stortingsdokumentene, trenger ingen ytterlige kommentar fra min side.

Mer å lese på Namdalsavisa: