Skiløperen og bestevennen

SAMSPILL: Anne Lise Grubbmo satser alt på å nå norgestoppen i langrenn. Hennes viktigste støttespiller er pappa Leo, eller manager som hun kaller ham. Her er duoen avbildet under norgescupen på Gålå forleden.

SAMSPILL: Anne Lise Grubbmo satser alt på å nå norgestoppen i langrenn. Hennes viktigste støttespiller er pappa Leo, eller manager som hun kaller ham. Her er duoen avbildet under norgescupen på Gålå forleden.

SMØRER: Leo Grubbmo smører skiene når Anne Lise er på viktige renn. Trener er Anders Högberg (i midten).

BESTEVENNER: Anne Lise Grubbmo kaller pappa Leo sin beste venn.

Flere nyheter

Fornyet åremål og nominasjon til gjev pris

En god dag for Petter

Fylkesleder i Norsk forbund for utviklingshemmede reagerer

– Trist og diskriminerende

Leka og Bindal kan få fortsette som selvstendige kommuner

«Jeg er så rørt at nå renner tårene»

Mens Anne Lise Grubbmo trener alt hun kan for å nå norgestoppen, er pappa Leo altmuligmannen som legger til rette for at dattera skal nå sine mål. Men først og fremst er de bestevenner.

TUNNSJØ/GÅLÅ: «Du går inn i historien som tidenes beste manager».

Det er midt i november, og snøen har glimret med sitt fravær i Namdalen. Det er ikke bra for utålmodige skiløpere som ønsker å prestere i de første konkurransene.

Anne Lise Grubbmo er en av disse. Tunnsjøjenta har satt seg mål. Hun vil opp og fram. Helst så høyt opp på resultatlista som mulig. Målet er norgestoppen.

For å nå målet er hun helt avhengig av to personer.

– Mamma og pappa er mine helter. De gjør så mye for meg at folk ikke kan forstå det, sier Anne Lise (22).

Og akkurat denne novemberdagen er det pappa som må trå til litt ekstra.

For i Tunnsjø kom det litt snø. Ikke mye, men mer enn nok til at Leo så muligheten til å lage skisporet som den yngste dattera kom heim for å prøve.

Og Anne Lise er takknemlig. For hun ser jobben som legges ned. Og poster kjapt på Facebook at «manageren» nok en gang har gjort jobben. «Du går inn i historien som tidenes beste manager», skriver hun.

– På telefonen min er han lagret som «Manager Grubbmo». For det er jo det han er, sier hun og ler mot pappaen som sitter ved siden av seg i sofaen på Waadahl høgfjellshotell midt i Peer Gynts rike. Norgescupen er i gang. Første stopp på «vinter- reisen» for skiløperen og «manageren» var Gålå ved Vinstra.

Første øvelse er unnagjort. Det gikk ikke så bra for verken smøreren eller løperen.

– Vi har vel begge hatt bedre dager, sier Anne Lise og smiler mot pappaen.

Misfornøyd i ti minutter

På skirenn har de klare oppgaver. Anne Lise skal forberede seg så godt som mulig. Pappa Leo er i smøre- teamet til Nord-Trøndelag Skikrets. Han prøver så ofte som mulig å være til stede når dattera går viktige renn.

– Når han er til stede, kommer jeg automatisk i konkurransemodus. Det er bare så trygt. Når han ikke er der, tenker jeg hva pappa ville sagt i de ulike situasjoner, sier hun.

Og en viktig ting har hun i alle fall fått med seg:

– Jeg er lært opp til at jeg ikke får være skuffet i mer enn ti minutter etter et skirenn. Så må jeg se framover.

Derfor fikk ikke pappa spesielt mye kjeft denne lørdagen, selv om skiene ikke gled som hun ønsket.

– Skal du gå framover som idrettsutøver, må du tåle at det enkelte ganger også går «bakover». Hvis du dyrker de dårlige stundene for mye, blir det vanskelig, sier Leo.

Robust

Anne Lise er oppvokst i ei bygd langt fra de urbane strøk. Det har formet henne, mener pappa.

– Jeg ser at hun er veldig robust. Hun tåler litt motvind og dårlige forhold. Det er ikke dumt, sier han.

Men om hun har tette bånd til mamma Anny og pappa Leo, og de begge har vært ivrige trimmere med ski på beina, er det ikke slik mange tror:

– Alle tror sikkert at jeg har trent Anne Lise, men det er feil. Hun har alltid vært veldig selvgående, forklarer pappa.

– Jeg tror nesten ikke mamma og pappa har trent sammen med meg i lysløypa. Jo, de har selvsagt ofte vært i løypa samtidig, men har aldri gått sammen med meg. Og i alle fall har de aldri presset meg, sier hun.

Mye latter og diskusjoner

Du skal ikke sitte lenge rundt bordet med familien Grubbmo før du skjønner at her er det mye latter.

– Det har alltid vært sånn. Vi kødder og tuller mye. Du skulle hørt hvordan det er rundt matbordet heime, og mamma er «verst», sier Anne Lise og ler.

Men i vår var det litt mindre latter og mer alvor. Det var da Anne Lise vurderte om hun skulle gå ut av kretslaget og satse på egen hånd.

– Pappa sa «Æ ska itj sei kan du ska gjør, men...» Det var ikke vanskelig å forstå at han mislikte min tanke. Men jeg fikk skryt av ham da jeg bestemte meg for å fortsette på kretslaget.

Bestevenner

Leo Grubbmo er selv tidligere ski- løper på et godt nivå. I sin tid som junior ble han regnet som en av landets mest lovende. Kanskje ikke så rart at han raskt ser om Anne Lise har en god dag «på jobben» eller ikke.

– Jeg ser allerede på første flata om hun har en god dag, sier han og smiler mot dattera.

– Det er jo ikke så rart. Han kjenner meg. Vet du hva mamma og pappa er? spør Anne Lise.

– Nei?

– De er bestevennene mine. Mens andre forteller sine innerste hemmeligheter til vennene sine, gjør jeg det samme til mamma og pappa. De kjenner meg utrolig godt, smiler hun.

Mer å lese på Namdalsavisa: