Nord-Trøndelag endres

Fylkesmann Inge Ryan

Fylkesmann Inge Ryan

Flere nyheter

Torleiv Grong (72) tildelt Namsos kommunes kulturpris

– Så lenge helsa holder, kommer jeg til å spille musikk

Lierne samler troppene på heimebane

– Jula blir alfa og omega for oss

Statland mek. og marine blant gasellene for andre året på rad

Vil vokse seg enda større

Siste innspurt for julas vakreste eventyr i Nordli

Bli med på juletrejakt ved Brandsfjellet

I min jobb som fylkesmann møter jeg mange mennesker når jeg reiser rundt i fylket. Hovedinntrykket er at folk har det godt og trives i sine lokalsamfunn. Det skjer mye i alle kommuner innen både nærings- og kulturliv. Fylkesmannen besøker mange miljøer og lar seg begeistre. Mitt siste besøk var like før jul til Røyrvik, vår minste kommune med i underkant av 500 innbyggere. Jeg blir imponert både av folks engasjement og det som skjer i fjellbygda. Siste ledermøte hadde vi i Norges 3. største industripark i Verdal. Det er fantastisk at over 3.000 personer har jobb og levebrød i et spennende og nytenkende miljø.

Samtidig skjer det mye rundt oss som vil ha betydning for Nord-Trøndelag.

Følgene av krig har kommet mye nærmere Norge og vårt fylke det siste halve året. Det er en folkevandring der mennesker flykter fra krig og nød, og søker etter trygghet og et bedre liv. Strømmen av flyktninger har kommet overraskende på de fleste, og det er fortsatt uklart hva dette vil bety for Norge. Det vi vet er at alle nordtrønderske kommuner er bedt om å bosette flyktninger i 2016, og at tallet er 656. Antallet er nesten en fordobling i forhold til for to år siden. I tillegg forventes det en betydelig økning i asylmottak. Det snakkes om den korte krisen og den lange krisen. Jeg er enig i betegnelsen den korte krisen. Å skaffe folk midlertidige senger, helsetilbud og basistjenester er krevende når det kommer så mange som det har i høst. Nå har trønderne vist at vi har klart dette før.

Det kom mellom 20 og 30.000 på flukt fra Finnmark og Nord-Troms i 1944-45, etter tyskernes herjinger. Den gangen hadde vi mye dårligere forutsetninger for å hjelpe. Det var matmangel, klesmangel og til dels enkle boforhold, men det var mye hjerterom. Vi må ta med oss vår historie og lære av den, ikke minst i møte med våre nye flyktninger.

Den lange krisen vil jeg erstatte med de lange mulighetene. Jeg tror at mange av dem som kommer kan berike det nordtrønderske på flere områder. Det er viktig å tenke nytt i en ny situasjon. Ett av forslagene som jeg har fått god respons på er å etablere næringshage for noen av dem som kommer. Det betyr at deres engasjement og kompetanse blir tatt vare på, og at de kan være med på å skape og utvikle arbeidsplasser i fylket. Nytenking er noe vi ofte etterspør, og nå har vi en unik mulighet til å utnytte andre kulturers kompetanse, arbeidsmåter og tenkesett. Flere av dem som kommer har høy kompetanse og lang arbeidserfaring. Rett før jul hadde vi julelunsj med innbyggere som er godt integrert i sine lokalsamfunn. De understreket nettopp dette. Det handler om jobb, norskkunnskaper og å bli sett.

Alle kommuner ønsker seg flere innbyggere, både nyfødte og innflyttere. Det er god plass i vårt fylke. Når det nå kommer mange nye på en gang, krever det også noe av alle oss som bor her. De som kommer må føle seg velkommen, og bli inkludert i de ulike lokalsamfunn. Det betyr alt fra en kort prat på butikken til aktiv deltakelse i vårt mangfoldige kulturliv. Hvert enkelt lokalsamfunn må også ta et felles ansvar for å få dette til. Det folkelige engasjementet er viktig. Jeg vil imidlertid understreke at enkeltkommuner må få et antall flyktninger som er mulig å håndtere, og som det er støtte for i kommunestyrene.

Fylkesrådet har lagt fram en utredning og intensjonsavtale om å slå sammen Nord og Sør-Trøndelag. Vedtak om dette er planlagt dette året. Også Fylkesmannens organisering er blitt en del av denne avtalen selv om vi verken har vært initiativtaker til dette eller blitt involvert i arbeidet. Vedtak som fattes i 2016 kan bety at Nord-Trøndelag forsvinner som begrep. Dette handler ikke bare om fylkeskommunen, men om hele Nord-Trøndelag. Det betyr eksempelvis at Helse Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag idrettskrets og Nord-Trøndelag Røde Kors er historie. I intensjonsavtalen er det også forslått felles fylkesmann i Trøndelag. Det betyr at 211 år med fylkesmann i Nord-Trøndelag er over. I 1804 ble Trøndelag delt i to fordi kongen i København mente norddelen av Trøndelag ble for dårlig ivaretatt. Det er umulig, men interessant å fundere over hvordan Nord-Trøndelag hadde sett ut i dag dersom Trøndelag ikke hadde blitt delt. Hvordan hadde det f.eks. sett ut i Namdalen med Trondheim som fylkeshovedstad?

Fylkeskommunen har gjennom 40 år gjort mye bra for å utvikle Nord-Trøndelag.

Sykehus, skoler, kulturbygg og annen infrastruktur er godt utbygd, og det er tilført betydelige midler til regionalutvikling til hele fylket. Med 100 prosent  eierskap til NTE har nok fylkeskommunen i Nord-Trøndelag klart mye mer enn andre fylker. Kloke fylkespolitikere har forvaltet vår felles ressurs godt. Jeg tillater meg også å mene at Fylkesmannen i fylket har vært viktig for mange, ikke minst kommunene.

Fagkompetansen som er samlet her, blir spredd utover hele fylket. Det ligger også svært mye kraft, energi og kompetanse i alle lag, organisasjoner og sammenslutninger som det står Nord-Trøndelag foran.

Så er det ikke slik at det ikke er utfordringer å ta tak i. Sentralisering og mindre barnekull er en utfordring for flere kommuner. Det krever at enda flere samfunnsengasjerte kommer på banen, og det setter enda større krav til våre folkevalgte. Så vil noen hevde at det er umulig å snu denne utviklinga. Det er jeg uenig i. Norge har hatt en aktiv distriktspolitikk i mange år, og når man sammenlikner med vår gode nabo Sverige, ser man forskjellen. Mens Sverige har hatt en formidabel sentralisering rundt de store byene, har Norge klart å ta vare på og utvikle mange småbyer, tettsteder og småsamfunn.

Vil arbeidet med å videreutvikle Nord-Trøndelag bli bedre ved å slå seg sammen med vår nabo i sør? Dette skal Fylkesmannen gi svar på i høringsuttalelsen som skal leveres om en måneds tid. Ett av spørsmålene vi må drøfte er avstand. Det handler litt om fysisk avstand. I et ev. nytt fylke vil det ta sju timer å kjøre fra Røros til Leka. Men aller mest handler det om den mentale avstand, det å forstå og å ha kunnskap om ulike kommuner og lokalsamfunn. 

Nå ligger avgjørelsen snart på Fylkestingets bord. Beslutninga som skal tas krever stor klokskap. Klokskap i forhold til framtida og ikke minst vårt viktige demokrati.

Godt nyttår!


Hva mener du? Svar på spørsmålet nederst på siden

PS: Fylkesmannen inviterer til sin årlige nyttårskonferanse 5.-6. januar - der er også kommunereform på agendaen

Mer å lese på Namdalsavisa: