Hva med brukerne?

DPS Kolvereid
FOTO: BJØRN TORE NESS
            (Foto: Bjørn Tore Ness)

DPS Kolvereid FOTO: BJØRN TORE NESSFoto: Bjørn Tore Ness

Harald Marsdal Hanssen.

Flere nyheter

Premiere på årets russerevy i Grong

Lærerne fikk gjennomgå, til stor glede

Grong har akutt dårlig økonomi - rådmann ønsker kommunesammenslåing

Legger ikke skjul på hvor kuttene vil komme

Nytt parkeringssystem på flyplassene i Rørvik og Namsos

Digitalt og billettløst

Innspill - Harald Marsdal Hanssen, medlem i Mental Helse Nærøy og Vikna

For drøyt ett år siden hadde vi ennå et håp om at sengeposten ved DPS Kolvereid kunne reddes. Da fokuserte klinikkleder Meirik på rapportert avvik og manglende kompetanse ved avdelinga. Mens forhandlingene med kommunene i BYN pågikk, ønsket ledelse og ansatte ved DPS Kolvereid å forsøke og rekruttere nødvendig kompetanse slik at sengeposten kunne fortsette, men ansvaret for rekrutteringsarbeidet ble overført til ledelsen ved psykiatrisk avdeling ved sykehuset Namsos. Jeg for min del var optimistisk og mente at dette ville ordne seg bare helseforetaket og kommunene i samhandlingsprosjektet fikk snakka sammen.

Engasjementet var stort blant befolkninga i regionen vår. Det manglet ikke på gode begrunnelser for å bevare et tilbud som hadde stor verdi for innbyggerne i norddelen av fylket. Jeg trodde at noen i helseforetaket ville lytte til og lese det som ble sagt og skrevet. En brukerorientert ledelse gjør det. Den hilser brukermedvirkning velkommen og har evne og vilje til å ta ulike perspektiver – også brukerens. Først da kan de se at alle i organisasjonen må spille på lag for å gi brukerne det beste tjenestetilbudet.

HNT mista dette av synet da foretaket valgte å fokusere enøyd på rapportering av avvik og kjøre tilsyn ved DPS Kolvereid. Ledelsen flagga «forsvarlighet» høyt og konstaterte raskt at den ikke greide å oppfylle kravene til «forsvarlig drift». Dermed måtte sengeposten stenges. Ifølge ISO-standarder skal risikovurderinger gjennomføres før man setter inn tiltak. Dette er ledelsens ansvar – klinikkleder og fagsjef – ikke sant? Det skjedde tilsynelatende ikke. Avdelingsrådet ved Avdeling Namsos gjorde det, men avdelingslederen fikk munnkurv av fagsjef Paul Georg Skogen.

Under den proteststormen som fulgte nedleggingsvedtaket, fikk vi innblikk i hvordan beslutningsprosessen foregikk: Klinikksjef og fagsjef forholder seg til hverandre. De forholder seg til adm.dir., som igjen forholder seg til styret. Her ble det ikke mye rom for å påvirke beslutningsprosessens gang. Den gikk sin gang på skinner i lukket bane, fjernt fra brukere og ansattes virkelighet. Det hasta svært med å få på plass et vedtak mens trumfkortene «kompetanse» og «forsvarlig drift» kunne brukes som begrunnelse. Til høsten ville det være for seint, da ville kompetansespørsmålet være løst. Det var ille å være vitne til prosessen uten å kunne gjøre noe fra eller til. Avmaktsfølelsen var til å ta og føle på.

På få måneder har Helse Nord-Trøndelag greid å plukke fra hverandre et fagmiljø av dedikerte ansatte som greide å bevare entusiasmen for å gjøre sitt ytterste til tross for den usikkerheten de opplevde i månedene før nedlegginga av posten var et faktum.

Konsekvensene av nedleggingsvedtaket kjenner vi ennå ikke helt. Men fortellinga om HNT og DPS Kolvereid er i ferd med å skrives. Styreleder Alf Daniel Moen konstaterer i NA «at kommunene ikke ønsker å drive en sengepost etter kommunal lovgivning i de ledige lokalene ved DPS Kolvereid, gitt de premissene som er mulig å imøtekomme for Nord-Trøndelag HF». Jeg tolker uttalelsen som et forsøk på å velte ansvaret for nedlegginga over på kommunene. Det er et paradoks for meg at HNT bruker deler av ISO-standardene til å fraskrive seg ansvar i denne saken. ISO-standarder er til for å sikre kontinuerlig forbedringer av organisasjoners tjenestetilbud. Her ble de brukt som redskap for å fraskrive seg ansvar. Det som starta med rapportering av avvik og hjelpeløshet angående «forsvarlig drift», har i virkeligheten vist seg å dreie seg om økonomi og maktutøvelse.

HNT hadde en samfunnsoppgave å løse ifølge veilederen for DPS-er: «å tilby tilgjengelige og helhetlige spesialisthelsetjenester av høy faglig kvalitet som er tilpasset befolkningens behov.» Dette samfunnsansvaret har HNTs ledelse og styret skjøvet fra seg.

Måten prosessen har vært ledet på, synes jeg har vært særdeles ugrei. Den har avdekka en organisasjon i strid med seg sjøl, noe som ikke virker tillitvekkende for en bruker eller en pårørende. Det har skapt et omdømmeproblem som HNT har et drøyt stykke arbeid foran seg for å løse.

Brukerperspektivet mangla helt i saksframlegget til styret i helseforetaket. «Brukerorientert ledelse er å snu seg mot brukerne og så være nysgjerrige og se etter nytten de har av tjenestene som tilbys.


Det får gode ledere til å tenke helhet og spille på lag med sine medarbeidere og brukerne for å få mest mulig ut av ressursene som er til rådighet.» (Ellingsen, Brukerorientert ledelse i offentlig sektor, 2013).

Styreleder sier seg fornøyd med tingenes tilstand i helseforetaket, og det er ikke vanskelig å slutte seg til at mye er bra. Økonomien er på stell, og brukerne er fornøyde med tjenestene, ifølge hans utsagn. Jeg ønsker med dette å nyansere bildet som tegnes av HNTs bruker-orienterte atferd ved å uttrykke noen forventninger til ledelsen. De kommer i form av tre spørsmål jeg venter å få svar på.

• Hva vil Helse Nord-Trøndelag gjøre for å forbedre brukermedvirkningen i organisasjonen sin?

• Hva vil Helse Nord-Trøndelag endre på for å gjøre ledelsens praksis mer brukerorientert i alle ledd i organisasjonen?

• Hvordan stiller ledelsen seg til sitt samfunnsoppdrag angående DPS-er generelt og DPS Kolvereid spesielt, slik det er formulert i veilederen for DPS-er?


Jeg imøteser svar fra HNT med interesse.

På forhånd takk!

Mer å lese på Namdalsavisa: