Heine (6 mnd) fikk Gretes aller siste sprøyte

Etter 42 år i helsens tjeneste takker sykepleier Grete Solberg for seg. Heine (6 mnd) fikk «gleden» av å få gråte til hennes aller siste sprøyte.

GRONG: – Hva er det du sier? Skal hun slutte? Nei da må jeg nok ringe henne på privaten.

Linda Brathagen (28) sitter i sofaen på venterommet. På arma har hun sønnen Heine som skal på seksmåneders- kontroll hos helsesøster.

Den må alle barn i Norge gjennom. Veiing, måling og til slutt disse hersens sprøytene. Men dette er en litt spesiell dag på helsestasjonen i Grong.

Noen timer tidligere samme for- middag: Jeg labber inn på NAs kontor i Grong. Skrur på pc-en og går videre til kjøkkenkroken for å sette på kaffe. I bakgrunnen hører jeg at det ramler inn en epost eller flere.

Lykkelig uvitende: Heine slapper av på mor Linda Brathagens gang og vet ikke at han snart skal få en sprøyte inn i hvert av sine små lår.

 

Tilbake ved pulten ser jeg at det bare er én. Et kort tips om at helsesøstera i kommunen har sin siste dag på helse- stasjonen denne dagen. Kan det være noe for NA å skrive om?


«En bauta»


Hva skulle jeg svare? Fortsatt har jeg bare bodd i bygda i åtte måneder. Så jeg går en liten tur og spør folk jeg møter på min veg.

Svarene jeg får peker i én retning:

«En bauta». «Jeg er glad hun var helsesøster for mine barn.» «En som går den ekstra mila for deg», er noen av tilbakemeldingene jeg får.

Jeg begynner å ane en sak. Men som alle legger til etter godordene: «Hun er ikke glad i oppmerksomhet.»

– Er nå det nødvendig da?

Det er Grete Solberg, helsesøster i Grong, som langt fra er overbevist om at det er noe poeng å lage en sak om at hun slutter etter å ha jobbet i kommunen i 42 år. Neste måned runder hun 65 år som er pensjonsalderen for sykepleiere.

Til slutt sier hun imidlertid ja til at vi kan komme bort og ta noen bilder.

TOMT: Kun papirarbeidet gjenstår før den siste vaksinejobben er historie.

 

Derfor sitter vi altså og prater med Linda Brathagen. Hun ble født et drøyt år etter at Grete fikk jobben som helsesøster i 1987. Tobarnsmora er derfor ett av de første barna den da ferske helsesøstera kom i kontakt med.

– Ei helsesøster kommer veldig tett på mennesker, og vi kommer tidlig inn i livet deres. Når de blir født, har jeg jo vært med på flere svangerskaps- kontroller og fulgt dem i flere måneder, forteller Grete.


Headhuntet til Grong


– Så er det varierende hvor mye jeg kommer i kontakt etter hvert, men jeg møter jo mange igjen som vordende mødre og bestemødre. Sånn sett følger jeg dem ganske tett gjennom livene deres.

Men det var ikke helsesøsterjobben som bragte den nyutdannede syke- pleieren som jobbet på sykeheimen i Namsos, til Grong for 42 år siden.

En kveld kom det to menn fra Grong kommune heim til henne og mannen Terje i Namsos.

– De lurte på om jeg ville jobbe som leder på sjukeheimen, forteller Grete – som takket ja og ble helseleder i noen måneder senere i en alder av 23 år.

Etter ti år som styrer ved sjuke- heimen og to år som nattevakt og bedriftssykepleier, var det på tide å skifte fokus. Fra å gi pleie og omsorg til mennesker på slutten av livet, til å ta imot og gi dem en best mulig start i livet.

Og det er det hun gjør når hun stikker ei nål inn i Heines ventre lår og deretter presser smertefulle, men viktige, dråper med vaksine inn i den lille kroppen. Den lille gutten setter i et hyl og strekker armene mot mor Lindas ansikt.

– Jeg synes det er viktig at mor er her og holder barnet når jeg setter sprøyter. Da skjønner barnet hvor det er trygt og kan få trøst, sier Grete mens hun gjør klar sprøyte nummer to.


For travelt for én person


Den setter hun i guttens høyre lår. Heine vrir seg igjen i smerte og søker trøst hos mor. Gråten stilner nesten like fort som den startet.

– Da var det gjort, sier Grete og begynner å fylle ut vaksinasjonskortet.

– Det var din siste vaksine – hva tenker du om at du snart ikke er helsesøster i Grong?

– Det blir litt merkelig, men jeg har jo gledet meg lenge.

– Men du har trivdes?

– Ja. Veldig godt. I perioder har det vært veldig travelt og det ble etterhvert alt for mye for én person. Men det har heldigvis ordnet seg, sier hun og innrømmer at noen barn har satt større spor i livet hennes enn andre.

– Selvsagt er det sånn at noen barn har jeg fulgt tettere. Både de årene de er hos meg – og videre i livet. Det er mange årsaker til at det blir sånn.

Høyst sannsynlig var ikke Heines mor et av barna som ble lagt ekstra godt merke til. I så fall merket ikke Linda det selv.

– Jeg har ingen minner om henne fra barndommen. Men etter jeg ble mor for to og et halvt år siden, har hun vært helt fantastisk å ha, sier tobarnsmora.


Håper hun blir sommervikar


– Grete har en helt unik evne til å skape ro. Jeg har aldri sett henne stresse. Og så tar hun seg alltid noen minutter til å snakke med meg om hvordan jeg har det og også litt hverdagslige ting på slutten av hver konsultasjon, legger hun til.

Fredag denne uka: Vi stikker innom helsestasjonen ei uke etter at Grete ble takket av med blomster og gaver fra kolleger og ledere i Grong kommune.


VEL OVERSTÅTT: På venterommet tar helsesøsteren seg tid til litt lek med Paulos etter at han har fått sine vaksiner.

 

– Det er rart. Hun skulle vært her nå. Grete er et vandrende oppslagsverk. Ikke bare faglig. Hun kjente folk og bygda, forteller kollegene Silje Kjelbergnes og Marit Henny Tyldyum Kjøglum.

Også øverst i hierarkiet merkes det at Grete Solberg har forlatt bygningen.

– Grete skapte gjennom alle sine 42 år i kommunen trygghet for pasienter, pårørende og kolleger. Vi vil nok opp- leve at det kan ta tid før vi er tilbake på det nivået vi var for ei uke siden, sier kommunalsjef Håkon Kolstrøm som har et håp om at Grete Solberg likevel ikke har hatt sin siste arbeidsdag.

– Vi har tilbudt henne et ferievikariat, og det håper vi hun takker ja til.

 

Mer å lese på Namdalsavisa: