Satt på sidelinja av kroppspress

NY START: Ingeborg Skarstad følte at hun ikke var like fin som konkurrentene på friidrettsbanen. Resultatet ble at hun droppet banestevner i 2015.  I år kommer hun derimot til å være med igjen. – Jeg er blitt tryggere på meg selv, sier hun.

NY START: Ingeborg Skarstad følte at hun ikke var like fin som konkurrentene på friidrettsbanen. Resultatet ble at hun droppet banestevner i 2015. I år kommer hun derimot til å være med igjen. – Jeg er blitt tryggere på meg selv, sier hun.

Flere nyheter

Fylkesleder i Norsk forbund for utviklingshemmede reagerer

– Trist og diskriminerende

Leka og Bindal kan få fortsette som selvstendige kommuner

«Jeg er så rørt at nå renner tårene»

Bråholmen Eiendom AS kjøper Ingebrigtsen-gården

Nå får denne bygården nyeier

Ingeborg Skarstad (17) stilte ikke til start i banestevner i fjor. Årsak: Hun følte seg ikke fin nok i forhold til konkurrentene.

STEINKJER: – I dag er det litt pinlig å tenke på at jeg tenkte slik, men jeg gjorde det. Jeg kikket på konkurrentene og så hvordan de så ut. Og jeg startet ikke.

– Var du misfornøyd med egen kropp?

– Nei, egentlig ikke. Jeg visste jo at jeg ikke var overvektig. Men jeg følte meg for stor i sports-BH og løpstights og selvtilliten ble liten. Resultatet var at jeg droppet banestevner. Den eneste gangen jeg stilte opp gjorde jeg det i singlet. Som den eneste i feltet, sier Trones-jenta.

Deprimert

NA setter i en artikkelserie søkelyset på kroppspress i idrett.


Idrettselever skal ha kroppspress på timeplanen

– Kroppspresset er enormt stort

Ungdommer vil ha den perfekte kroppen - og de vil ha den raskt. Det fører til at mange trener seg syke.

Runar Skjærvik (17) og Tobias Alte (18), som forteller at stadig flere ungdommer jakter den perfekte kroppen.

Psykologspesialist for barn og unge:

– For sårbare ungdommer er presset veldig problematisk

Jakta på perfeksjon, ender for mange med psykiske lidelser. Psykologspesialist, Siegbrit Tranaas, mener kroppspresset kan føre til at ungdommer blir syke.

ved BUP på Sykehuset Namsos, Siegbrit Tranaas blant annet at presset på ungdommer er så stort at det er problematisk.


Skarstad kjenner seg igjen i begge artiklene. For hun følte på presset om å se ut som de andre. Når hun følte at hun ikke gjorde det, ble hun deprimert.

– Jeg ble deprimert og fikk lyst til å gi opp idretten. Jeg var heller ikke spesielt god, men det var ikke det som gjorde at jeg ikke ville delta i banestevner. Det var tanken på hvordan jeg så ut i forhold til de andre som var årsaken.

For Skarstad liker å konkurrere, og hun fant sin løpsarena andre steder.

– Jeg begynte å stille opp i gateløp og i terrengløp. Der følte jeg kroppsfokuset var annerledes. Jeg følte ikke at jeg «viste meg fram» på noen måte. Det føltes befriende, forteller den reflekterte ungjenta.

Pappas rolle

Tranaas sa i artikkelen at hun mener at foreldre og foresatte har et viktig ansvar for å lære barna sine hvilke verdier som virkelig betyr noe i livet.

Og det er nettopp Skarstads pappa, Øivind, som er den direkte årsaken til at Ingeborg i dag stiller til start på stevner, uten å tenke på hvordan hun måtte se ut.


  • Les også:

    Idrettselever skal ha kroppspress på timeplanen

    – Kroppspresset er enormt stort

    Ungdommer vil ha den perfekte kroppen - og de vil ha den raskt. Det fører til at mange trener seg syke.


Men det var ikke i rollen som pappa Øivind snakket.

– Han jobber som coach, og vet hvordan han skal takle slike utfordringer. Jeg fortalte at jeg slet. Han mente jeg ikke måtte la andre styre vegen jeg valgte, og at det var jeg som bestemte om jeg ville stille til start eller ikke. Jeg hadde ikke lyst til å delta i stevner, rett og slett på grunn av et kroppspress jeg følte var der.

Ny skole

Når Ingeborg ser tilbake på det som har skjedd det siste året, ser hun en årsak til hvorfor hun endret syn på egen kropp.

– Jeg flyttet fra lille Trones og en skole der vi bare var tre jenter i klassen, og der alle godtok hverandre uansett hvordan de så ut. Så kom jeg i et stort idrettsmiljø, der mange satser knallhardt, og der mange er veldig tynne. Når de samtidig løper fortere enn deg, er det lett for at du føler det liten.

– Godtar ikke elevene i klassen din at man er forskjellig?

– Jo, det gjør de. Det er mer at vi individuelt bedømmer hverandre. Jeg har selv tatt meg i å tenke at «hun er tynn, så hun løper nok fort». Samtidig kan jeg se ei jente som er større kropp, og da kan jeg tenke at jeg skal slå henne. Det er ille at det er slik, men jeg tror ikke jeg er den eneste som tenker slik.

– Snakker dere jenter om dette?

– Ja, vi på trinnet har snakket om det. Så har vi en lærer i Jan Bolle som er veldig flink til å ta opp temaet. Han gjør det ikke på en påtrengende måte, men når det er naturlig og riktig.

– Hvilke utslag gir det?

– Jeg føler vi jentene i klassen er blitt flinkere til å rose og motivere hverandre.

Trenerens rolle

Skarstad sitter i ungdomsutvalget i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Hun er opptatt av tiltak som kan dempe kroppspresset.

– Det er bra avisa skriver om dette, for det er et viktig tema. Samtidig mener jeg trenerne har en viktig oppgave.

– På hvilken måte?

– De må bevisstgjøre utøverne om at de er bra nok og at de er i god form. Det handler om å bygge selvtillit.

Det ble mange gode samtaler med pappa, både som trener og coach. I dag er hun glad for at hun tok det opp.

– Det hjalp veldig å snakke med pappa. Han var veldig flink med meg, og fikk meg til å få tankene på rett kurs.

Nettopp det å snakke med noen er et råd Ingeborg vil gi andre som sliter.

– Hvis man sliter så gå til noen du stoler på som kan dette temaet. Det kan være en lærer, trener eller andre – eller mamma eller pappa.

– Og det aller beste rådet Ingeborg har?

– Tør å stå for den du er. Du er garantert fin og bra nok, smiler hun.

Mer å lese på Namdalsavisa: