Premiere på «Hipp hipp hipp» i Kulturhuset i Namsos

Endelig er mysteriet Brein løst

Et myteomspunnet dødsfall, et britisk popband fra 60-tallet og ei mor som har båret på en hemmelighet siden 1942. Der ligger svaret på mysteriet Leif Ove Brein.

NAMSOS: Vi skal ikke røpe svaret på gåten, det overlater vi trioen Kveli, Rånes og Bremseth.

Men vi kan si så mye som at den mislykka trønderrockeren Leif Ove Brein faktisk fortsatt er i live. Vi stopper der.

– Vi tror vi omsider har skjønt hvordan dette henger sammen, men jeg er ikke helt sikker, sier Arnt Egil Rånes etter forestillinga.

Fredag var det premiere i Kulturhuset i Namsos med helt fullt hus på trioens nye forestilling «Hipp hipp hipp».

Rød tråd

Selv om du skulle ha gått glipp av «Det du ikke visste om trønderrocken» og «Bygd for fart» går det fort å få tak i den røde tråden, Tore «på sporet» Strømøy gir opp, og bryter sammen i gråt over å ha jaktet på «toillinga i 40 år». Da tar Kveli og Rånes, godt hjulpet av Stein Brein over alle Strømøys notater for å fortsette jakta Leif Ove Brein.

For alle som har fulgt historien om Lein og Brein i Lita kommune gjennom tidligere forestillinger, er «Hipp, hipp, hipp» en naturlig oppfølger i rekka av ville historier, innfløkte koblinger og et broket typegalleri.

Det blir hevdet at slektstrærne til Lein og Brein kan sammenliknes med en slyngplante, og når Geir Brein – skrives og uttales Gayr – kommer heim for å styre åpninga av kulturhuset Royal Hermod Hall, er en ny stereotyp på plass i konglomeratet. Som vanlig tolket med innlevelse av Harald Morten Bremseth.

Humoren er den samme veljente, spissfindig til tider, flåsete iblant, men aldri ondskapsfull eller grov. Og der ligger kanskje noe av svaret på hvorfor dette har blitt så godt mottatt. Det er rett og slett god underholdning for underholdningas del, og framført med varme slik at folk kan senke skuldrene og kose seg.


 

Høydepunktet

For oss som er gamle nok til å huske både LP-plater med knitrelyd og kassettbånd som måtte strammes opp med blyant, var musikkvalget til dette showet fra øverste hylle.

Allerede i åpningssekvensen når «Honky Tonk Woman» dundrer ut av høyttalerne er stemninga satt.

Sigmund Kveli og Arnt Egil Rånes har også skrevet nye låter til denne forestillinga og både tittellåten «Hipp hipp hipp» og «Rik bærre på pæng» er solid allsang- og festmusikk.

Kveldens høydepunkt, uten forkleinelse for verken Rolling Stones eller Mark Knopfler er når Arnt Egil Rånes framfører «Spæll for livet». Den tåler vi veldig godt høre i andre sammenhenger også.

Hektisk spilleplan

Kveli, Rånes og Bremseth skal spille hele 23 forestillinger fram til 5. mars.

– Vi er allerede overveldet over interessen for showet, sier Rånes etter forestillinga.

Allerede er 13 av forestillingene helt utsolgt, og 7.250 publikummere har sikret seg billett til «Hipp, hipp, hipp».

Omtalen er basert på generalprøven fredag ettermiddag uten publikum i salen, men vi nøler ikke med å konkludere med et solid hurra.

Mer å lese på Namdalsavisa: