Ensomhet

Trikken tråkker, tramper forbi. Altfor mange har for dårlig tid. På Schous plass møtes to trikker kvart på ni. Alene i vinduet på Edvards sitter kunstneren og funderer på hvilket samfunn han lever i.

Han døyver sin ensomhet i støy og dagens dose koffein. «Hva er min kamp?» tenker han. Alle har jo sin.

Tvers over gata, ovenfor kiosken, ser han soveromsvinduet sitt. Plantene i vinduskarmen er døende, offer for omsorgssvikt.

Vanne blomster? Har han ikke tid til slikt? Er han blitt for opptatt av å være godt likt? Er hans lidenskaper blitt til inntektsgivende plikt? Noe har han klart for seg, han søker innsikt.

Om noe nytt kan oppleves og erfares, skal ingen ressurser spares.

Pensjonssparing? Han kjenner ikke begrepet. Han hengir seg til kunsten, vil det ende med repet?

Bekymringsmeldinger fra alle hold. Har han begynt å meditere? Er det ikke naivt av han å ta fullstendig avstand fra vold?

Klassens klovn, tok steget og ble tillitsfull elevrådsrepresentant. Nå har svigermors drøm blitt en håpløs cannabis-debattant.

Må du tråkke oss på tærne? Må du si det, bare fordi det er sant? Hva med litt selvsensur iblant?

Han dyrker ensomheten, drømmer om å bli munk. Blir livet fattigere om man fornekter seg en real runk?

Ikke alle er like bekymret, noen tror han vil bli stor. For øyværingen kan å sjonglere med ord. Talegaven har han arvet fra sin mor.

Radikal sosialist, i likhet med sin far. Han regelrett elsker å bli omtalt som rar.

Utseende har han med seg, og han vet det selv. Nett-trolla fortviler: «Kan han ikke bare nøye seg med å være fotomodell?»

Personangrepene trigger, de røper hvor lavt lista ligger. Kjærlighet trumfer alltid pigger.

Kall ham gjerne en fjott, han unner deg alt godt.

Noen få roper: «Narsissist alarm!». Men er det egoistisk, av den unge poet, å bruke sin sjarm, til å gjøre den norske kulturarv mer varm?

Tilbake til sakens kjerne, hva foregår i dikterens hjerne?

Utenfra er det lett å se at han sliter. Får han i seg nok næring, gjennom neglene han biter?

Bør han ikke slutte å dagdrømme om elleville eventyr? Skaffe seg en jobb og gjenoppta konsumet av uskyldige dyr? A4-livet... han tygger på ordet, det er like før han spyr.

Ensom på tross av tusenvis med venner, er det noen han ikke kjenner?

Sosialt geni, søker alenetid. Helt alene, men lykkelig. Når tok DU deg sist en ensom løpetur uten ørepropper, proppet i?

Trikkene tråkker, tramper forbi...

Mer å lese på Namdalsavisa: