Kanskje ikke det beste sjekketrikset...

IKKE AKKURAT SAMME SJANGER...: The Revenant med Leonardo Di Caprio og Mannen fra Snåsa. 

arkiv

KINO! Ingen tvil om at film er best på kino. En langt mer skjellsettende og gjennomgripende opplevelse enn å ligge i sofaen og sløve seg zappende gjennom en filmkveld ved tv´n, uten å ha fått med et eneste brukbart sanseinntrykk. Nei, det er storfilmer på kino som virkelig setter utropstegn i sjel og hjernebark. «The Sound of Music». «Romeo og Julie». «Gudfaren». «Piknik med døden». «Life of Brian». Men nå var det pinlig lenge sida jeg hadde stukket hodet inn i luka for å bestille to kinobilletter. For man må jo være to på kino. Kanskje ikke noe sjekketriks lenger etter 37 år i samme seng, men et velment og hyggelig vedlikeholdstiltak.

Voldsfilmer er ikke noen høy stemningsskaper hjemme hos oss. Det tøffeste vi kan være enige om når det gjelder krim og dreping, er uskyldige Derrick-episoder fra 70-tallet. Så da muligheten kom grep vi den: «Mannen fra Snåsa» på kino i Namsos! En av våre store helter. Særlig etter at han på strak arm på fasttelefon, fant igjen de udresserte fillebikkjene våre etter fem dager i fjellet.

Så sto vi der, i Rock Citys rustne jernbygg med hver vår blå billett i hånda. Manglet vi ikke godteri? Men til en sjelelig og ettertenksom klump-i-halsen-film kjøper man liksom ikke bråkete og knitrende heksehyl og sure padder. Derfor bar det over til Rema og hylla med sunt godteri i støysvakt papir.

Vel inne i gode stoler på tiende rad hadde vi god utsikt til resten av kinoklientellet på vei mot riktig sete. Robust norsk ungdom bærende på bøtter med popcorn og cola i lomma. Kino og popcorn er jo en klassiker. Men Snåsamannen og popcorn- og colasøling? Trodde virkelig dette var en film for reflekterte AFP-ere, som lydløst smyger opp en bit tørka frukt i ny og ne.

Etter smakebiter fra kommende volds- og actionfilmer, er vi med lommetørkle i venstre brystlomme, klar til å ta imot Snåsamannens ubegripelige univers. Åpningsscenen er imidlertid overraskende. Skalperte mannfolk! Døende mennesker med digre kjøttsår og avhugde kroppsdeler. Kan Snåsamannen virkelig helbrede disse? Hun ser skarpt på meg. Jeg drar opp den blå billetten. Der står det: The Revenant. Kanskje den mest blodige western som noen gang er smurt over norske lerreter. Ikke Mannen fra Snåsa. Hun vil gå, men nøler og blir sittende. Med lukkede øyne.

Å gå på feil film er så avgjort ikke noe sjekketriks.