Legg vekk sminken nå

Flere nyheter

Bilkjøring har rasert fire kilometer av skiløypa på Spillum

Løypesjefen: – Jeg blir bare lei meg!

I 1957 startet Bjørn Lie Namsos Vektløfterklubb. 60 år senere er han fortsatt pådriver i miljøet.

Snart 82 år, men fortsatt sterk som en Bjørn ...

Jeg vet godt hvordan du føler det, lille vakre vene. Jeg vet at du så veldig gjerne skulle ønske at du kunne blitt voksen - så fort som overhodet mulig. Men legg vekk sminken nå. Legg vekk sminken.

Du står der foran speilet, studerer urenhetene i ansiktet som ser ut til å ha kommet for å bli. Du utforsker mammas sminkepung. Du har da sett henne bruke en sånn hudfarge-lignende greie som på magisk vis tryller vekk mammas arr etter puberteten. Du vet ikke engang hva disse greiene kalles.

Du står der foran speilet, ser rett frem og på deg selv: - hvis mamma kan se fem år yngre ut med disse greiene, kanskje de også kan gjøre meg fem år eldre. Du vil så gjerne bli voksen. Og det med en eneste gang. Du tror det er så mye lettere, det, fordi da kan du bestemme alt selv. Jeg skulle så gjerne ønske at du ikke hadde lyst til å bli voksen. Ikke nå.

Du ser hele tiden på alle de andre. De som er eldre enn deg. Kanskje dine storesøsken. De har lov til å være ute så lenge de vil om kvelden. De har lov til å kle seg i utfordrende klær, sminke på seg et helt malingsspann og de sitter der hånd i hånd med sine kjærester som det oser forelskelse av på en mils avstand. Du vet ikke hva forelskelse er. Men du skulle ønske at du var voksen. Like voksen som dem.

Tidligere på dagen, i det ene friminuttet, var du vitne til en samtale om at den ene klassevenninna di hadde fått farget håret sitt. Det ble så nydelig, synes du. Du sitter der med sånn halvbrunt hår, det er ikke helt sikkert om det er verken brunt eller blondt, men plutselig kjenner du bare at du hater det. Du vil også farge håret ditt. Og mamma synes det er greit. Nå har du helt brunt hår, lille vakre vene. Sånn som hun jenta i klassen din.

Den første dagen etter sommerferien kommer du tilbake til skolen. Flere av dine klassekamerater har begynt med sminke. Mye sminke. De forteller deg at den hudfarge-lignende greia kalles brunkrem, at man får større lepper om man bruker lipliner. At du ser tynnere ut i ansiktet av contouring. At Bare Minerals er det eneste som duger, og at du kan sminke deg til større øyne med øyenskygge.

Du sminker deg, du også - dagen etter. Dagen etter å ha brukt hele kvelden på Google for å finne ut hvordan dette gjøres. Du ser eldre ut. Flere år.

Du kommer på skolen. Jentene i klassen har ordnet seg Instagram. Snapchat. Blogg. Du ser på når disse jentene blar side opp og side ned med mennesker fylt til randen med både sminke, silikon, nye lepper, nyfarget hår og klær som ikke strekker seg etter dine foreldres lommebok. Du skulle så gjerne ønske at dette var deg. Hadde du bare vært litt gamlere, tenker du. Hadde du bare blitt voksen. Og det nå.

Men jeg skal fortelle deg en ting, lille vakre vene. At voksenlivet kommer tidsnok uansett. Du må tidsnok sminke ansiktet når det ser ut som at du har vært våken i tusen og en natt - fordi du er så sliten - og for at du skal få til å se nogen lunde oppegående ut. Du må tidsnok farge håret, når gråhårene viser sitt sanne jeg når du bare er halvveis til femti. Du vil tidsnok finne ut at utfordrende klær ikke bare er fint, men at det også bærer med seg en hel del baksider - spesielt når du skal forlate speilet og vandre ut blant mennesker.

Du vil tidsnok finne deg en kjæreste. En riktig snill en også. Og du vil tidsnok angre hvis du har brukt hele den verdigfulle og viktige ungdomstiden din på en du ikke kommer til å ha noe mer med å gjøre uansett, når du har passert myndig alder.

Du vil tidsnok bli voksen, lille vakre vene. Og det er faktisk - tro det eller ei - mye gøyere å få femti kroner for å tømme oppvaskmaskinen eller lufte hunden, i forhold til det å ikke få en eneste krone for å vaske hele huset selv når du tidsnok har flyttet ut fra mammas rede.

Mamma kan være en skikkelig drittkjerring, kjære deg. Men dessverre; hun har helt rett. Du blir tidsnok voksen. Men før den tid må du la deg selv være barn - fordi det er det du er. For hvis jeg skal snakke om meg selv, så vil jeg tro at det er mye gøyere å være barn når du er barn, ungdom når du er ungdom, enn å føle trangen til å være ungdom når du egentlig burde være voksen.

Legg bort sminken nå, lille vakre vene. Legg bort sminken. Det er ikke gøy å være voksen. Men jeg husker hvor gøy det var å være barn.

Mer å lese på Namdalsavisa: