Dagfinn Thomassen

Kirken som politisk aktør

FRP og Kirken: Prost Dagfinn Thomassen (bildet) slår fast at kirkens politiske engasjement har røtter tilbake i Bibelen. Det bør ikke komme som noen overraskelse på Frp og Sylvi Listhaug, skriver Thomassen.

FRP og Kirken: Prost Dagfinn Thomassen (bildet) slår fast at kirkens politiske engasjement har røtter tilbake i Bibelen. Det bør ikke komme som noen overraskelse på Frp og Sylvi Listhaug, skriver Thomassen.


Sist fredag hadde VG et oppslag der vi kunne lese at innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug mener at kirken er blitt en aktør for venstresiden i norsk politikk. Utspillet gir en anledning til å reflektere litt over hvorfor kirken engasjerer seg i politiske saker.

Det er slett ikke for å tekkes ulike partiprogram. Kirken henter sitt politiske og sosialetiske engasjement fra helt andre kilder. Det har en helt annen forankring enn hva som blir vedtatt på landsmøtene til våre politiske parti.

Kirkens politiske engasjement har røtter i Bibelen vår; både fra Det gamle og Det nye Testamentet. Her kan vi lese:

Hvordan flyktninger og fremmede skal behandles.

Jesu ord om å mette sultne med gode gaver, om å kle de nakne, om å ta vare på dem som sliter.

Hvordan små skal bli opphøyd og likedan herskere styrtet ned.

I det hele tatt var Jesu liv og virke politisk. Han utfordret datidens styringssett og politikere. Han brøt kotyme og etikette. Han både flyttet og sprengte grenser.

Nå står vi overfor en av de verste humanitære katastrofene Europa har hatt. Bildene av flyktningene utfordrer og berører oss. I dette blir det paradoksalt å oppleve at vi nærmest deltar i et OL i retur av flyktninger. Politikerne skryter av hvor mange de har klart å returnere på kort tid. Måltallene det styres etter handler ikke om hvor mange vi kan klare å ta imot, men hvor mange vi har klart å sende i retur.

I Lørdagsrevyen sist lørdag var det reportasje fra fylkesårsmøtet i Oslo FrP. Her ble det diskutert hvorvidt asylsøkerne skulle sperres inne når de kommer til Norge. Hvilken mottakelse å få! En farefull flukt fra krig og vold til verdens rikeste og beste land å bo i for så å bli satt bak lås og slå.

Debatten, som partilederen hilste velkommen, er intet mindre enn en stor skam!

Det kan også synes som om korttidsminnet er svakt i denne saken. Vi må ikke glemme at det ikke er mer enn 70 år siden vi selv flyktet til Sverige fra granater og bomberegn. Heldigvis sto ikke svenskene med kalkulatorer på grensen og regnet på hvor mange som var kommet eller hvor mange man kunne ta imot. Noen tvangsretur så vi heller ikke. Måten «søta bror» møtte oss på den gang, kan være en god ledetråd og et godt eksempel inn i dagens debatt.


Vi fikk ly og vern, slik at vi berget liv og helse. Vi dro tilbake først da det var trygt å gjøre det. Ingen ble båret på gullstol inn i Sverige. Heller ikke ble vi møtt med anklager om godhetstyranni. Vi ble møtt slik det sømmer seg å møte mennesker i dyp nød og eksistensiell krise: Varme og vennlighet.


Mer å lese på Namdalsavisa: