Pia Welde

SATS PÅ UNGDOMMEN!

Pia Welde

Bilde av Pia Welde fra vanilla

masterstudent i musikkvitenskap og leder i FAU v/Nærøy Ungdomsskole

Følg på: Origo


- Og da mener jeg ikke at ungdom skal lære å lage sats og brennevin fra barnsben av. Tradisjonen tro er det fremdeles mange foreldre som ikke har våknet til nåtiden, og som både lærer sine håpefulle å fremstille alkohol og hvordan den skal brukes. Det er lenge siden samfunnet var organisert med familieøkonomi prisgitt arbeidsomme bønder som brente hjemme for å ha «en å styrke seg på» til en lang arbeidsdag. Argumentene har vært mange, men uten hold; «jeg liker best å drikke meg full sammen med ungdommen min hjemme, da vet jeg hva de drikker og hvor mye», eller «det er helt greit å la ungdommene feste og drikke når de er konfirmert, da er de jo voksne nok», eller det hardtslående argumentet «ungdommene må jo også få lov å ha det gøy»…

Å ha det gøy er noe ungdom definitivt skal gjøre! Å drikke alkohol har ikke sammenheng med å ha det gøy blant ungdom, ikke når det representerer et uttalt samfunnsproblem i form av depresjoner, angst, selvmordstanker, dårligere prestasjoner på skolen, manglende nettverk, fysisk underutvikling og mental ubalanse. Undersøkelsen «Ungdata» utført av NOVA viser at dobbelt så mange ungdom i Nærøy har drukket seg beruset i forhold til resultatet på landsbasis. Hva forteller dette oss? Tallene viser også at de snuser over dobbelt så mye som landsgjennomsnittet, sloss mer, trues mer med vold, nasker mer, skades mer pga vold, og ikke minst: dobbelt så mange nærøyforeldre tillater at ungdommene drikker alkohol og går på fest, som foreldre på landsbasis.


FORBUD ELLER TILBUD?

Argumentene fra voksengenerasjonen som tillater ungdom å drikke alkohol på offentlige fester og arrangementer er at de små kommunene har begrensede tilbud til ungdommen, og at ungdommene i stor grad danner grunnlaget for arrangementene. Dette strider mot det forebyggende arbeidet som gjøres for å utsette ungdommens rusdebut. Hvorfor kan ikke bygdenorge gjøre som byene – forby alkoholservering og tilgang til fester for ungdom under 18 år? Svaret som serveres er at de ikke ønsker å ekskludere ungdommene, og at de «må lære seg å drikke». Dette reiser spørsmålet om hva foreldregenerasjonen mener er best for sine ungdommer, og hva ungdommene selv ønsker med sine liv. Et tilbud som ikke finnes vil være naturlig å ikke tenke på. Drikkepresset kan være stort og vanskelig for ungdom i utkantkommuner og på små steder, der man er prisgitt de få vennene og gjengene som finnes. Å våge å stå utenfor og takke nei kan bety utestengelse fra miljøet. Hva kan så være løsningen på dette? De små kommunene har ikke all verdens økonomi å skape tilbud til ungdom med, men er dette et kriterium for å kunne tilby ungdom fritidsaktiviteter? Må en fritidsaktivitet handle om profitt og fortjeneste, på bekostning av ungdommene? Skal fortjeneste og profitt virkelig være fundamentet for ungdommenes tidlige alkoholdebut og påfølgende problemer? Jeg mener at ungdom selv kan få lage føringer for sine ønsker, og sende inn disse forslagene til kommunestyret i en forslagskasse. En slik kasse skaper anonymitet, og dermed (forhåpentligvis) ærlige svar. Hva med å lage en egen hjemmeside for stedets ungdom, med ulike forum og debattsider som modereres av ungdomsrådet? Det er uten tvil viktig å åpne for muligheter, ikke bare forby ungdom aktivitet.


HJEMMETS BETYDNING

Som mange vet er det privatfester som preger ungdomsmiljøene, og der grunnlaget legges for hvordan ungdommene utvikler sine holdninger til alkohol og rus, vold og lignende. Miljøet rundt ungdommene er voksengenerasjonens ansvar å tilrettelegge, men en del av det å være ung er å prøve seg frem og finne ut hva de selv liker. Det å trå egne stier mot sin egen vei i livet kan bety noe ulendt terreng. Mitt poeng er her at det er vi voksne som viser vei, selv om ungdommene selv må gå veien. Voksne som selv fester og drikker seg fulle hjemme blir dårlige forbilder for ungdom, og de kan risikere å ødelegge framtida til ungdommen sin uten å være klar over at de var delaktige i dette. Å gå på fest som voksen er helt legitimt, men det er der skillelinjen går – å definere grensene for hva som er legitimt for de ulike alderstrinnene, og samtidig også definere mengder alkohol som inntas i festlig sammenheng. Det er i hjemmet de grunnleggende verdiene dannes, og føringene legges for hvordan ungdommen tenker og forholder seg til omverdenen.


EN UTFORDRING TIL POLITIKERNE

Å drikke seg «ut av folkeregisteret», feste mange dager på rad og havne på sykehus eller legevakt, risikere livet fordi man skal «være som de andre», er dessverre mer normalt enn unormalt i vår region. Det som ofte skjer er at selve miljøet preger, til tross for en senere alkoholdebut. Miljøet kan danne preferanserammer for den unges voksenliv, noe som ikke behøver å være et godt utgangspunkt. Disse preferansene består av handlemåter og reaksjonsmønstre, herunder å drikke seg full hvis problemer tårner seg opp, bruke medikamenter når man er nedstemt eller lei seg, utøve vold og trusler hvis man er sint, osv. Dette betyr at det er selve miljøet, grunnholdningene og verdigrunnlaget som er viktigst. Kan politikerne i kommunen gjøre noe med dette? De representerer mulighetene i det offentlige miljøet, og avgjør hvorvidt ungdom skal få lov til å delta på offentlige fester og arrangement eller ikke før de er 18 år. Jeg utfordrer politikerne til å reflektere over tallene som viser det negative trenden i forhold til landet generelt, og om det ikke er på tide å ta skjeen i en ny hånd og tilpasse omsorgen til både menneske og økonomi. Reflekter over balansen mellom framtida for næringsliv og sosialøkonomiske forhold kontra tilbud og muligheter for ungdom. Ungdommen på Kolvereid har ikke engang sitt eget sted å være, de er avspist med et tilbud om å være i samme lokale som en bardisk og det opplæringspotensialet dette måtte ha.. Det finnes ungdomsklubber rundt om i regionen, men styringen blir for tung og satsningen for lite vinklet mot ungdommenes egne ønsker. Er det mulig å gi ungdommene et eget lokale med gamle møbler som de kan klistre tyggis under og skrive navnet sitt på, hvor de kan flørte, tulle, være alene? Et fristed hvor de kan føle seg frie, uten et strengt overoppsyn av voksne og tunge regler? Lagre` i Namsos er et fint eksempel på hvor bra det kan gjøres! Mange av tilbudene til ungdom i regionen har endret rammer – se bare på tidligere Fenka i Levanger (nå galleri) kontra problemene med vold og fyll på torget, Ungdommens Hus i Steinkjer (som ble omdannet til noe ungdomsfiendtlig og deretter flyttet til kulturhuset) kontra ungdommenes valg om å ferdes i gater og på private fester med påfølgende vold og offentlig rus, ungdomsklubben på Kolvereid i samme lokaler som kulturhuset som ikke lenger er i drift (av økonomiske årsaker?) som legger grunnlag for mer aktivitet utendørs og i private hjem, osv. Jovisst kan det være vanskelig med tanke på økonomi og ledige hender, men kan det være mulig å sette flere kloke interesserte hoder fra ulike steder sammen for saken? Jeg etterlyser satsning på vår lokale største kapital; ungdommene. På vegne av alle oss som ser verdien i ungdommene vil jeg si til politikerne og næringslivet som legger føringer for våre hverdagsrammer: sats på ungdommen!


Mer å lese på Namdalsavisa: