Ekstraservice? Det er Gisle det

arkiv

UKESLUTT

Jeg har ikke vært journalist hele livet. Faktisk bare et par år. Før det jobbet jeg med salg og kundeservice.

Og for å si det med en gang: Jeg blir hver dag overrasket over hvor mange mennesker uten antydning til service i kroppen som jobber i serviceyrker. Disse menneskene ber på toppen av det hele om pengene mine. Og de gjør det uten skam. Uten en gang å ha prøvd å gjøre noe for meg i retur.

Heldigvis finnes det unntak. Og jeg skal fortelle en historie fra i vår.

I løpet av helgevakta i Namsos, kom det plutselig en stygg lyd fra eksosanlegget i bilen. Ingen umiddelbar fare. Bilen gikk den. Og bråkte noe inn i ...

Men jeg følte meg langt fra sikker med tanke på å kjøre til Rørvik søndag kveld.

Jeg ringte derfor en mann, vi kan kalle ham Jo Roger. Han holder til i Overhalla og kan litt om bil hadde jeg fått tips om. Han kunne ikke hjelpe, men skulle bla gjennom telefonlista og sende meg nummer.

Noen minutter senere fikk jeg følgende melding: «Autom Gisle Mobil 0047xxxxxxxx».

Noen minutter snakket jeg med Gisle som kunne opplyse om at han var på fjellet og at det kunne bli vanskelig.

Men noe endret seg, for ikke lenge etter ringte Gisle tilbake og sa jeg kunne kjøre bilen bort til verkstedet så skulle han ta en tur bort og se på den i løpet av ettermiddagen.

Jeg var ikke vanskelig å be. Tanken på at bilen skulle havarere på vei til Rørvik hadde blitt mer og mer ubehagelig.

Så bilen ble plassert utenfor verkstedet og jeg kunne dra på neste oppdrag – en utstilling – med senka skuldre og fullt fokus på de jeg skulle møte.

Mens jeg er på utstillinga kommer Gisle på jobb. Hva han gjør med bilen, får han svare for selv. Men jeg vet han var der.

For hos meg tikker det inn en melding om hva som er galt med bilen. Og aller viktigst for meg denne dagen:

«Det er ikke noe problem å bruke bilen til Rørvik og til du får bestilt ny del. Nøkkel er lagt inn på Shellstasjonen på hylla. Mvh Gisle.»

Det jeg har fortalt nå, er all kontakt jeg har hatt med Gisle i hele mitt liv.

Mannen jeg snakket med for første gang denne søndag ettermiddagen, dro ens ærend på jobb for å sjekke at det var trygt for meg å kjøre heim samme kveld.

Og da det var gjort skulle han ikke ha betalt. Han ønsket meg egentlig bare god tur heim.

Jeg har sluttet å lure på hvorfor han stilte opp for meg denne søndagen i april.

Og han ga et velkjent begrep et navn. For ekstraservice – det er Gisle det.