Klinga kirke feirer 150 år

JUBILEUMS: Ole Harald Røthe skriver bok om Klinga kirke og kirkehistorien i Sævik og Klinga. Boka ventes ferdig før sommeren. FOTO: BJØRN TORE NESS
            (Foto: Bjørn Tore Ness)

JUBILEUMS: Ole Harald Røthe skriver bok om Klinga kirke og kirkehistorien i Sævik og Klinga. Boka ventes ferdig før sommeren. FOTO: BJØRN TORE NESSFoto: Bjørn Tore Ness

Denne helga feires Klinga kirkes 150-årsjubileum. Kirka ble vigslet 7. mars 1866 og er den eldste av de eksisterende kirkene i Namsos.

Klinga: I 1863 ble det ved kongelig resolusjon vedtatt å flytte kirkestedet 2,7 kilometer mot sørvest, fra Sævik til Klinga og reise et nybygg der.

Grunnsteinen ble lagt 17. mai 1864. Og et lokalt tømrerlag – Nekolai Pedersen Tranaas, Peter Oluf Pedersen Tranaas, Ole Moen, Petter Larsen Hals og Johan Andreas Ingebrigtsen Barstad sto for oppføringa.

– Den skulle etter planen stå ferdig høsten 1865, men det ble flere forsinkelser undervegs, slik at kirka offisielt ble vigslet av biskop Grimelund 7. mars 1866, forteller Ole Harald Røthe.


150 år


Denne helga markerer Klinga menighet 150-årsjubileet for Klinga kirke og det nye kirkestedet.

– Hvorfor ble det valgt å flytte kirka fra Sævik?

– Det er nok flere årsaker, både praktiske og kanskje noen politiske, men en sterkt medvirkende grunn var rett og slett at kapasiteten på kirkegården på Sævik var oppbrukt, sier Røthe.

Han er engasjert for å skrive bok om Klinga kirke til jubileet. Ei bok som tar for seg kirkehistorie og lokal historie knyttet til kirka, og som spenner over et større tidsrom enn selve kirke- bygget.

– Noe av det jeg skriver er hentet fra kjente kilder, men jeg har også brukt mindre kjente kilder for å få fram hendelser som har hatt betydning på ulike tidspunkt, og som kan tilføre historien noen nye innfallsvinkler, sier Røthe.

Klinga kirke er ei helt typisk norsk, hvitmalt langkirke i tre. Omkring 40 prosent av alle kirker oppført i tidsrommet fra omkring 1850 til 1900 (623 i tallet på landsbasis) har denne konstruksjonen.

Langkirke som konstruksjon var vanlig helt fra kirkebygginga i Norge for alvor kom i gang på 1100- og 1200- tallet, og vi finner både steinkirker og stavkirker bygd etter denne malen.

Dagens langkirke er den tredje kjente kirka i Klinga/Sævik-området, som har en kirkehistorie som daterer seg med sikkerhet tilbake til omkring midten av 1500-tallet.

Første gang det er omtalt en kirke, sannsynligvis en stavkirke, er i 1563. Denne er beliggende i Syuiick sogen – Sævik.


KIRKA: Klinga kirke slik den så ut omkring 1920–1930. Bilder av kirka fra 1897, og senere fotografier, viser at det ikke skjedde noen store forandringer fra innvielsen i 1866 og fram mot krigen.

 

Måtte flytte


I 1851 ble det bestemt ved en ny kirkelov at kirkene skulle ha plass til 3/10 av menigheten. Noe som gjorde at det måtte til en hektisk byggeaktivitet over hele landet for å få store nok kirker ettersom befolkninga vokste, også i Klinga og på Sævik. Så selv om en overfylt kirkegård var medvirkende til flyttinga, var det noen mindre pragmatiske grunner også.

– Kirka hadde rett og slett blitt for liten i forhold til de nye kravene som kom med kirkeloven, og enka som eide grunnen der Sævik kirke, sto nektet videre påbygninger, sier Røthe.

Han antyder at det foregikk forhandlinger på høyt plan før man fant ei løsning kommunen, grunneier og departement kunne enes om.

– Plasseringa på Klinga?

– Det var midt i bygda og i tilknytning til viktige ferdselsårer. Selv om sjøen fortsatt var viktig, hadde vegbygging og transport med hest gjort at det ikke lenger ikke var like stort behov for å legge kirkene nær sjøen så folk kunne komme til, sier Røthe.


JUBILEUM: Ole Harald Røthe skriver bok om Klinga kirke og kirkehistorien i Sævik og Klinga. Boka ventes ferdig før sommeren. FOTO: BJØRN TORE NESS

Klinga kirke er tegnet av arkitekten J.W. Nordan som står som opphavsmann til hele 95 andre kirkebygg fra den samme perioden.

Han var en av flere kjente arkitekter i sin samtid som ble hyret inn som råd- givere, og Kirkedepartementet ga ut samlinger med mønstertegninger som de lokale kirkebyggerne kunne bruke eller tilpasse etter behov.

Om du synes du har sett andre kirker som likner veldig, så stemmer det. Et eksempel er Vemundvik kirke (1875) tegnet av byggmester og arkitekt Ole Scheistrøen, som blant annet var byggmester for seks av Nordans kirke- konstruksjoner.

– En Ernst Kulaas (fra Vemundvik?) står oppført som arkitekt?

– Der er kildene ikke tydelige, men det er mest sannsynlig, ut fra det jeg har funnet så langt, at han sto for grunn- arbeidet til den nye kirka, sier Røthe.


3.000 spesidaler


Bygginga av ei ny kirke var et tungt økonomisk løft for kommunen og menigheten. Hele 3.000 spesidaler kostet nybygget. Ved overgangen til kroner og øre i 1875 ble verdien av en spesidaler satt til fire kroner, slik at regninga var på minst 12.000 kroner.

Hvis vi kun bruker konsumpris- indeksen tilsvarer det 838.000 kroner i dagens pengeverdi, og det høres kanskje ikke så voldsomt ut. Men da kan det nevnes at en anleggsarbeider som bygde offentlig veg hadde ei dagslønn på 1 krone og 42 øre i 1866. (139 kroner i dagens verdi).

Kommunen hadde ikke så mye penger i kassa, og måtte låne.

– Det satt langt inne både hos kommune og departement. Men etter høytidelig brevskriving med departementet, fikk de alle nådigst pådra seg 700 spesidaler i gjeld til Opplysnings- vesenets fond med formål kirkebygging. Resten kom i form av gaver og salg av eiendommer, forteller Røthe. Som omtaler hele historien og litt til i jubileumsboka.

Renta var satt til fem prosent, og lånet skulle betales tilbake over 28 år.


INTERIØR: Altertavle og alterring, årstall ukjent, men høyst sannsynlig tatt før eller i forbindelse med restaureringa i 1956.

 

Restaureringer


Klinga kirke som den framstår i dag, har vært gjennom flere større restaureringer og gjenoppbygginger. Blant annet fikk kirka nytt tårn etter krigen. Det opprinnelige tårnet var både noe høyere og slankere enn dagens utgave.

Tårnet ble demontert av tyskerne. Under krigen lå det en tysk forlegning like ved, og noen hevder det var for at kirka ikke skulle være et synlig landemerke for allierte styrker, andre nevner at det rett og slett sperret utsynet fra forlegningsområdet.

Da krigen var over, skulle kirka få nytt tårn, men det tok tre år før det var på plass.

– I Klinga kommune var de kjent for å ikke bruke flere penger enn de hadde i kommunekassa, smiler Røthe.

Slik at da tårnet skulle gjen- oppbygges, ble nok det et kompromiss mellom kostnader og utseende. Det nye tårnet, tegnet av Arne Sørvik, sto ferdig i 1948, og i 1956 ble kirka restaurert innvendig.

Det betød oppfrisking av interiøret, i sin tid malt og dekorert av den kjente (og frykta) kirkemaleren Erik fra Valne – Erik de Walne.

Alterkalken i Klinga kirke er fra 1683, og er en av flere gjenstander som ble med fra Sævik kirke.

– Den er nok sannsynligvis mye eldre, sier Røthe, og viser til inskripsjonen «repatriert» på kalken.

– Noe som antyder at den allerede i 1683 var så slitt at den måtte restaureres. Lokket til kalken har et Olavskors, og da er det ikke usannsynlig at den er fra katolsk tid (før 1537), sier han.

Kilder: Ole Røthe, kulturminnesok.no, kirkesok.no, Wikipedia med flere.

Mer å lese på Namdalsavisa: