- Slitsomt både fysisk og psykisk

I fjor ble det arrangert en såkalt sluttvurderingsperiode for tiende klasse på Namsos ungdomsskole og flere skoler rundt om i Norge. Det gikk ut på at det ble arrangert en sluttvurdering i hvert fag, i form av innlevering, prøve eller lignende. For mange kunne dette bli en stressende tid. Dette gjaldt også jentene Ida Ganes Stølan (16) og Thea Karine Kvaale Grønbeck (17).

NAMSOS: - Jeg synes sluttvurderingsperioden var helt grei. Det var både positive og negative sider ved den. Ved at man skulle vurderes i alle fag innen en tidsklemme, ble det jo mye jobb som krevde mye energi, sier Ida.

Hun fortsetter med å fortelle at dette gjorde henne sliten som elev. Ida følte ikke at hun fikk vist 100 prosent i alle fag.

- Samtidig ble det også noe positivt ved at man skulle vurderes i hvert fag, med tanke på at alle er forskjellige og liker å bli vurdert på forskjellige måter og i forskjellige emner, forklarer Ida.

For Thea var det enda verre, hun følte sluttvurderingsperioden var slitsom både fysisk og psykisk.

Forsøkskaniner

- Vi fikk lite informasjon i forveien om hva som var i vente. Det eneste vi fikk vite var at tiden etter påskeferie ville bli travel, sier Thea.

Jentene fikk inntrykket av at elevene ved skolen var forsøkskaniner siden lærerne visste like lite av det som skjedde som det elevene gjorde.

- Det skulle vise seg å bli de mest hardtarbeidende månedene jeg noen gang har presset meg gjennom, sier Thea.

Det ble lagt mye press på elevene ettersom det var mye jobb på innsnevret tid, og for mye på en gang ifølge Ida.

- Selvsagt takler folk det forskjellig. Jeg tror også det med resultater var veldig ulikt fra person til person. Noen er gode i norsk og andre i engelsk, men alle kan også ha en dårlig dag. Vurderingene ble veldig dominante, sier Ida.

Motiverte hverandre

- De første ukene startet greit, men som tida gikk bygget et innvendig stress seg opp. Hver eneste dag ble satt av til lekser eller forberedninger mot ulike prøver og framføringer. Hvordan jeg klarte å kombinere det opp mot et sosialt liv, jobb, trening og søvn er et mirakel, forklarer Thea.

Jentene forklarer at hver eneste skoledag besto av forberedelser. Ikke en eneste dag gikk uten at ordet eksamen, prøvemuntlig eller vurdering ble nevnt. I tillegg var det mange forsto ikke omfavnet av sluttvurderingsperioden. Tomme uttalelser fra personer som ikke har gått gjennom noe lignende ble til et viss punkt demotiverende.

- Relativt mange elever var allerede umotiverte til skole perioden før prosjektet ble satt i gang. Jeg tror at elevene sto sammen og på et vis klarte å motivere hverandre gjennom prosessen, sier Grønbeck.

Noen gode vinkler

- Jeg ble i alle fall mer bevisst på å strukturere arbeidet mitt og klare å takle press.  Det kan også påvirke elever til å vurdere hva det er viktig å legge vekt på og ikke slite seg helt ut, man kan ikke være på topp hele tida, mener Ida.

Thea kan også forklare at det å prestere ble populært, og at dette var med på å rive med seg elevene som hadde et dårligere utgangspunkt enn dem som legger hele sjelen i skolearbeidet.

- Selvtilliten kan også økes til enkelte, med tanke på at man kan fokusere på det faget man ikke er aller best i, og få gode resultater.

Thea avslutter med å fortelle at for henne personlig tror hun likevel at denne perioden var med på å heve snittet hennes.

- Ingenting var mer motiverende enn en bekreftelse på arbeidet jeg hadde lagt mye tid i var godt! Sier Thea.

Mer å lese på Namdalsavisa: