Tantra

Tegning: Knut Høihjelle

Tegning: Knut Høihjelle

Intuitivt har jeg alltid mistenkt meg selv for å være bare halvt levende. Eller, ikke alltid, jeg husker å ha følt meg mer levende som barn. Små barn virker å ha størst livsgnist. Det er som om livsgnisten er en medfødt gave, som de fleste av oss ikke evner å ta vare på. Sakte, men sikkert, lar vi våre omgivelser slukke vår flamme.

Jeg nekter å gå rundt og bare dø. Litt hver dag. Livskraften er ikke sand som renner ut av timeglasset, den er en plante i vår hage. Vi bestemmer selv om vi bare skal la den visne, eller om vi skal gi den tilstrekkelige mengder lys, vann og varme. Heldigvis finnes Mormor og andre unntak. En del spirituelle mennesker jeg har møtt de seneste årene, ser ut til å nærmest gløde. Magefølelsen sier meg at de må være dyktige gartnere. I håp om at jeg også kan utvikle grønne fingre, dro jeg nylig på Tantra-kurs, for å luke bort ugress.

Hva Tantra, og andre østlige begreper nevnt i denne teksten betyr, kan du selv slå opp, online, men jeg kan røpe at ordet orgasme står sentralt i førstnevnte. Fremfor å forklare begrep, vil jeg benytte min spalteplass til å dele åpenhjertig fra min første tantriske opplevelse. Jeg skriver første, for det kommer til å komme mange flere. Sånn apropos å komme...

Ca. 30 mennesker deltok på kurset. Kurslokalet var et gigantisk rom med masse madrasser og tente lys. Bakgrunnsmusikken inneholdt en hel del stønning, og oppvarmingen hadde nok intens blikkontakt med vilt fremmede mennesker, til å skremme bort de aller fleste jeg kjenner. Mine hjertedanserfaringer holdt meg fra å løpe gråtende hjem, da en skalla mann, på pappa sin alder, stirret meg dypt inn i sjelen, mens han ristet av seg knurrende parringslyder, på millimeters avstand. Selv en eksperimentell improvisasjonsmester, som meg, ble brutalt revet ut av komfortsona.

Mer intimgrensesprengende aktivitet kom nå på løpende bånd. Instruktøren på kurset, en vakker ung kvinne, ba oss sette oss i ring. Hun så hver enkelt inn i øynene og delte med oss at hun hadde blitt utsatt for overgrep i sin barndom. Tantra hadde hjulpet henne ut av skammen, nå ville hun befri oss, fra våre lenker. Hun forklarte oss om energifelter, også kalt «chakraer». Hennes syv chackraer var tydeligvis åpne nok, til at hun i neste øyeblikk kunne legge seg ned på en madrass i midten av ringen og puste seg til orgasme. Ingen penetrering. Ingen stimulanse av klitoris. Fullt påkledd. En høylytt orgasme av dimensjoner. Jeg ble målløs. Det var noe av det vakreste jeg noensinne har sett.

Tanken slår meg; Om samtlige hadde kunne puste seg til orgasme, på den måten, måtte utroskaps- og voldtektsstatistikker fått seg et solid svalestup.

Så var det vår tur å prøve, på hver vår madrass. Jeg hadde troa og gikk entusiastisk i gang med å samle energi nede i bekkenmuskulaturen. Selv om nabostønninga fra ei middelaldrende dame med grått hår, ga meg blandede følelser, følte jeg at jeg nærmet meg noe magisk. Rundt meg florerte det av orgasmebrøl, av ulik toneart. Etter brølene kom befriende latter. Energien i rommet var enorm.

Noen pusteorgasme ble det ikke på meg den dagen. Helt logisk, siden energien skulle guides gjennom energiblokkerte chakraer. Skam i solar plexus og en kvelende følelse i halsen, var retningsgivende for min kommende hjemmelekse.

Neste øvelse skulle utføres parvis. Bekledning var frivillig, fikk vi opplyst og vipps var de fleste rundt meg nakne. Jeg mistenkte noen for å ha vært på kurs før, og for å ha større andel gulfarge i sin aura-skanning. Instruktøren ga oss nok en «tror det ikke før du får se det»-demonstrasjon. En frivillig kursassistent mottok helkroppsorgasme, uten at verken vagina eller bryster hadde blitt berørt.

«Wow!» tenkte jeg og spurte min kjæreste om å få være førstemann til å motta. Hun ville gladelig gi, og jeg tok beskjedent av meg alle klær. Naken lot jeg henne, assistert av instruktøren, gå løs på meg. Min oppgave var enkel: Lukk øynene og overgi deg. «Låt det komma!» som de sier i Norrland.

Ingen orgasme denne gangen heller, men jeg fikk et sammenbrudd, verdt kursavgiften i seg selv. Jeg strigråt konstant i over ti minutter, med opptil seks ulike hender, dansende over min skamfulle kropp.

Andre steder i rommet var det også elleville tilstander. Noen hørtes ut til å bedrive djevleutdrivelse. Tre personer måtte holde en fyr nede. En venninne med Ayahuasca-erfaring, fikk flashbacks til seremonier, hvor folk opplever sin egen død. Potente saker, med andre ord.

Livet vil aldri bli det samme, mitt emosjonelle ugress ble revet opp med røttene. Skamfrie orgasmer; «Here I come!»

Mer å lese på Namdalsavisa: