Nyvalgt høyreleder har følt rovdyrpolitikken på kroppen i 30 år

– Et overgrep mot enkeltmennesker

God PLASS: Anders Kiær har funnet seg godt til rette i Grong sammen med kona og Jæmthunden Rølly (9). Men som nyvalgt leder i Nord-Trøndelag Høyre kan det kanskje bli litt færre åpninger til lange turer med Rølly i lunsjen.

God PLASS: Anders Kiær har funnet seg godt til rette i Grong sammen med kona og Jæmthunden Rølly (9). Men som nyvalgt leder i Nord-Trøndelag Høyre kan det kanskje bli litt færre åpninger til lange turer med Rølly i lunsjen.

Mens folk flest flytter til byene, har Oslo- gutten Anders Kiær flyttet til Grong. I helga ble han valgt til leder i Nord-Trøndelag Høyre. Han lover kamp mot norsk rovdyrpolitikk.

GRONG: – Det sies at du oppnår best resultat når du jobber med saker du har engasjement for. Og norsk rovdyrpolitikk har jeg kjent på kroppen i mer enn 30 år.

Anders Kiær, nyvalgt leder i Nord-Trøndelag Høyre, har virkelig fått opp engasjementet nå. Vi har pratet ei god stund om hans politiske liv. Men nå er det virkelig engasjement i stemmen og øynene.

– Det er noe grunnleggende galt når storsamfunnet viser til rause erstatningsordninger til bønder, sier han.

– Å drive med husdyrhold handler om å avle fram egenskaper i flokken. Og hvordan skal du klare det om halve besetninga forsvinner med jevne mellomrom. Det blir som om du skulle sagt til en huseier i byen at halve boligen blir revet ned nå og da. «Vi gir deg erstatning til å bygge den opp».


Tok til motmæle

– Ingen ville funnet seg i det, men vi forventer det av bønder. Nei, jeg ser på norsk rovdyrpolitikk som et overgrep mot enkeltmennesker og deres grunnleggende rettigheter som eiendomsrett.

Det kan virke som Anders Kiær (58) har vært på ei lang reise. «Reformgym» på «Katta» i Oslo på 70-tallet. Det var AKP-ml og anarkisme. Mange snakket om væpna revolusjon.

Anders Kiær snakket ikke om det. Eller – han gjorde kanskje det. Men da i negative ordelag.

– Mitt politiske engasjement ble vekket på gymnaset. Jeg skjønte jeg var verdikonservativ og måtte ta til motmæle mot kommunismen. Jeg ønsker en stat med få, men strenge, rammer. Innenfor dem må enkeltmenneskene få gjøre som de vil, forklarer Kiær.


Skulle skytes først

– På 70-tallet fikk jeg høre at jeg var blant dem som skulle skytes først når revolusjonen kom, legger han smilende til.

Men han avviser at det var grunnen til at han forlot hovedstaden. I første omgang flyttet skogøkonomen til Stor-Elvdal og ble selvstendig nærings- drivende innen skogbruk.

I Stor-Elvdal var han også varaordfører i åtte år. Han hadde ikke planer om noe politisk liv i Grong.

– Så ble jeg spurt om å være med da vi flyttet hit. Og når en gammel sirkushest lukter sagmugg, er han vanskelig å stoppe, smiler han.

Nå er han Høyres ene kommunestyrerepresentant i Grong og partiets øverste tillitsvalgte i Nord-Trøndelag.

– Men jeg ser fortsatt på politikken som en hobby. Noe jeg driver med ved sida av jobben, understreker han.


– Framtida i distriktene

Og han skulle gjerne sett flere som seg selv i politikken. Folk med næringslivsbakgrunn. De som kjenner på kroppen hvilke utfordringer norsk næringsliv står overfor etter at oljeprisen har falt som en stein det siste året.

– Skal vi få til gode ramme- vilkår for næringsdrivende, må vi som holder på med dette engasjere oss. Vi kan ikke sitte og klage på sidelinja. For det er vår jobb, ikke alle andre som engasjerer seg i politikken, å finne de gode løsningene for norsk næringsliv, mener Kiær – og røper at hjertet er betydelig nærmere Grong enn byen han er født og oppvokst i.

– Jeg mener at framtida ligger i distriktene, for det er her ressursene er. Utfordringa er å finne løsninger som gjør det attraktivt å investere og skape arbeidsplasser her, sier Høyrelederen.


For mye byråkrati

På det området har han én kjepphest. Og kommer også med kritikk av egen regjering som skulle bygge ned det offentlige byråkratiet.

– Det fortsetter bare å vokse og vokse. Sev om det meste nå er digitalt bruker jeg mer tid på administrasjon og skjemaer nå enn for 25 år siden.

Han bruker eksempler fra søknad om å fornye kraftkonsesjoner på 90-tallet og søknader han sitter og skriver i dag.

– Den gang var søknaden på 13 sider inklusive vedlegg. De jeg sender inn nå er på over 200 sider.

– Når alt er elektronisk, blir det for lett at det offentlige vil ha all informasjon i stedet for bare den de trenger. Og så blir det mye klipp og lim da. Jeg synder på det området selv, sier den ferske høyretoppen.

Mer å lese på Namdalsavisa: