Laks fra bil til båt

Laksetransport: Tidligere fylkessekretær i Norges Lastebileierforbund, Agnar Moe, stiller seg undrende til realismen i å frakte laks til havs ettersom det viser seg vanskelig å få returfrakt til Namdalen.

Flere nyheter

Premiere på årets russerevy i Grong

Lærerne fikk gjennomgå, til stor glede

Grong har akutt dårlig økonomi - rådmann ønsker kommunesammenslåing

Legger ikke skjul på hvor kuttene vil komme

Nytt parkeringssystem på flyplassene i Rørvik og Namsos

Digitalt og billettløst

Innlegg

Agnar Moe

Namdalseid


Jeg har med interesse lest oppslaget i Namdalsavisa fra transportkonferansen under Skreifestivalen i Rørvik. Her var temaet: Laks fra bil til båt.

Nedenfor tar jeg inn noen sitater som er hentet fra Namdalsavisa:

Stortingsrepresentant Lisbeth Berg Hansen: «Ved å flytte deler av denne transporten over fra bil til båt vil vi ifølge henne spare CO2-utslipp.»

Hvor henter hun dokumentasjon for denne påstanden ?

Seniorrådgiver for skipsfart i Bellona, Jan Kjetil Paulsen, er tydelig begeistret for ideen om båtfrakt, men hevder likevel at han ikke tror at opplegget som er skissert med båtfrakt fra Kråkøya vil slippe ut så veldig mye mindre CO2 enn frakten med lastebil.

Hva bygger Paulsen sine antakelser på?


Havnedirektør Paul Ingvar Dekkerhus setter fokus på hva en stor, moderne havn vil bety for alt næringslivet i regionen. Utvilsomt riktig og viktig både under etableringsfasen og under senere drift av havneanlegget. Det er fint at havnedirektøren så tydelig trekker fram dette lokale motivet.

Men når havnedirektørens skal peke på mulig returlast fra Danmark til Rørvik, er det slutt på realismen. Forbrukerne og næringslivet får i dag sine varer med frakteskuter, Hurtigruta og lastebiltransport direkte fra produsenter og fra terminalene i Trondheim.

Alt namdalingene trenger får de kjøpt i butikkene. Et fåtall vil nok ringe til Danmark og bestille varer levert ved egen dør. Det må være uttrykk for frustrasjon over at det ikke dukker opp realistiske forslag til returfrakter når havnedirektøren hevder at varer levert direkte fra Danmark til forbrukerne i regionen kan være et aktuelt returfrakt alternativ.

Når det gjelder laksetransporten sørover, må vi anta at de som betaler fraktene og som er ansvarlige for at laksen kommer fram hel og fin til riktig sted til rett tid, har en del krav som må tilfredsstilles før de slutter seg til forpliktende avtaler om laks fraktet med båt.

Utfordringene knyttet til perioder med uvær vil nok være et tema, og prisen må være akseptabel. Og akseptabel transportpris for oppdretts- næringen vil nok alltid være den laveste prisen markedet kan tilby.

Det er oppdrettsnæringens «grådighet» på dette området som er årsaken til at det i all hovedsak er utenlandske biler som frakter laksen i dag.

Det kan vel heller ikke settes i gang med offentlig finansiert forsøksvirksomhet før det kan stadfestes at det faktisk vil være en miljøgevinst å sende laks med en nyopprettet båtrute med spesialfartøy. Det vet vi ikke noe sikkert om i dag. Hva returlasten kan bestå av, må også være avklart på forhånd, og det er ikke nevnt noe realistisk alternativ.

«Det er oppdrettsnæringens «grådighet» på dette området som er årsaken til at det i all hovedsak er utenlandske biler som frakter laksen i dag.»

Når eventuell miljøgevinst med båt skal beregnes, må også biltransporten legges inn med et alternativ for ideelle vogntogstørrelser, f.eks. modulvogntog med 60 tonn totalvekt og dieselmotorer som tilfredsstiller de aktuelle Eurokravene.

Nå er det tid for innspill til ny Nasjonal Transportplan.

For vel 30 år siden deltok jeg i en transportkonferanse i fylket hvor næringsliv og politikere forsøkte å enes om innspill til revisjonen av en ny utgave av Nasjonal transportplan. På vegne av NLF talte jeg den gangen varmt for at opprustingen av E6 Trondheim–Steinkjer til en rask og trafikksikker veg måtte bli gitt 1.prioritet.

Standpunkt ble begrunnet med den forventede økning av trafikken og den høye ulykkesfrekvensen på denne strekningen.

Under en pause i konferansen kom det en fremstående fylkespolitiker bort til meg og sa: Jeg vet at du har rett, men av politiske grunner må jeg stemme for at jernbanen fremmes som prioritet nr. 1.

I politikken er det ikke så sjelden at vi kan se at det populistiske går foran det veloverveide. Opprustingen av E6 Trondheim- Steinkjer kom i gang 30 år for sent. Og hele tiden har politikerne pratet om mer gods fra bil til bane. Men det er blitt med praten. Selvsagt.

Det samme kan komme til å skje i Namdalsregionen. I en 30 års periode kan det bli snakket varmt om mer fisk fra bil til båt, mens virkeligheten vil være at fisketransporten med bil bare øker og øker på et vegnett som innbyr til flere problemer og flere trafikkulykker.

«Og hele tiden har politikerne pratet om mer gods fra bil til bane. Men det er blitt med praten. Selvsagt.»

Det Namdalsregionen trenger og det havbruks- næringen generelt fortjener, er å få rustet opp de berørte vegene slik at tunge vogntog i et stort nok antall kan betjene leverandørene og mottakerne av fersk norsk laks på en profesjonell måte.

Et vegnett som tilfredsstiller slike krav, vil også være til nytte og glede for alt næringsliv og hele befolkningen. Det vil også redusere ulykkesrisikoen for oss alle.

Mer å lese på Namdalsavisa: