Han slår fordi han elsker deg

Tegning: Knut Høihjelle

Tegning: Knut Høihjelle


Det sitter ei åtte år gammel jente i ei sandkasse utenfor en barneskole. Hun er travelt opptatt med å bygge en by, og vil grave ut en siste vei før klokka ringer. Uten forvarsel er det noen som drar henne i hestehalen, så hardt at det kjennes ut som om hele hodet skal løsne. Hun snur seg – og ser en gjeng løpe vekk – mens de ler. Med øynene fulle av tårer, og et hode som verker, finner hun en lærer og forteller om det som har skjedd.

«Åh, men lille venn. Han lugger bare fordi han er forelska i deg.»

Opp med HÅNDA alle som har opplevd noe lignende

Hvordan skal et barn tolke verden når dette er svaret? Når knuffing og terging blir avfeid av oss voksne som tegn på kjærlighet? Når jeg i voksen alder får høre av ei venninne at da en gutt dro ned buksa hennes på slutten av barneskolen, var det ikke noe hjelp å få fra lærerne. (Og for ordens skyld: Både jenter og gutter drar i bukser og lugger fordi de er «forelska».)

Om vi skal komme til en verden hvor jenter og gutter er verdt like mye, må det holdningsendringer til. Det betyr at foreldre, voksne og lærere må fortelle barn at det ikke er greit å kaste sand, lugge eller plage for å vise at de liker noen. At det ikke er greit å dra ned buksa på folk, eller bruke «homo» og «kjerring» som skjellsord. Det er ikke greit å be jenter «manne seg opp litt», eller «skaffe seg no’ baller» – fordi noen mener det er best å være mandig. Det er ikke greit å rope «du kaster som ei jente» når noen gjør det dårlig i ballsport.


Både jenter og gutter får en skjev start på voksenlivet om de fra barneåra lærer at gutter får blå sangbøker om pirater, mens jenter får rosa bøker om hunder og katter. Jenter får prinsessedrakt med kort skjørt, og gutter får supermanndrakt med store muskler. Ingenting av dette er greit, og vi skaper feil bilde av virkeligheten – for både jentene og guttene. Vi skaper kroppspress, uoppnåelige idealer og kjønnsbåser som ikke hører hjemme noe sted.

Vi må lære jenter og gutter at det ikke finnes noe som heter jenteting og gutteting. At både jenter og gutter kan danse ballett. At jenter og gutter kan fiske og spille fotball. Sånn skaper vi framtidas gode mennesker. De som skal få slutt på medieoppslagene hvor bilder av halvnakne kvinner koples til artikler om å stille klokka, som kan bli likestillingsministre som ikke gir jenter skylda for voldtekter og som tilbyr menn og kvinner lik lønn for likt arbeid.

Likestillingen har kommet langt. Vi har etter hvert fått en god del lover og regler som er til hjelp i arbeidslivet, men lover og regler hjelper ikke på holdninger. Du vet de om at det er litt rart å være mannlig jordmor eller kvinnelig administrerende direktør (hva gjør hun med ungene når hun må jobbe sent, liksom). Holdningene er det vi alle som må ta grep om å endre – og det begynner med de små.

Barn forstår ikke dette med at ett kjønn skal være mer verdt enn et annet på instinkt – så hvorfor lære dem det i det hele tatt? Det er ikke noe galt i at jenter vil pynte seg i prinsessekjoler, eller gutter vil være cowboy på karneval. Sånn er det. Unger har ulike interesser. Det som blir feil er når vi bombarderer med holdninger om at det er greit å vise følelser gjennom slemme handlinger, sier at jentene må være i ro så de ikke ødelegger kjolene sine og at gutta alltid skal være med ut og mekke bil fordi det er sånn gutter gjør.

Det som er feil er når vi vier barna våre inn i de kjønnsmønstrene vi allerede er vant til, i stedet for å ta et oppgjør med dem. For når du hele livet blir fortalt at han bare lugger fordi han liker deg, og det må være greit – selv om du ikke syns det er noe gøy – så er det ikke lett å forstå forskjell på rett og galt når du blir holdt i ro så noen kan kline med deg, eller holder deg nede mens de kler av deg. De gjør det jo bare fordi de elsker deg.

Vi må slutte å sende så idiotiske signaler, og være voksne, ansvarlige mennesker som med hånda på hjertet kan si at ei jente er akkurat like mye verdt som en gutt.

Mer å lese på Namdalsavisa: