"En sitter igjen med en følelse av urbane miljøvernere ser på bygdefolk som litt enfoldige"

Flere nyheter

Historisk dag da Namdal regionråd ble stiftet i Røyrvik

Fylkesmann-lærling imponert over namdalingene

Fem namdalinger tok norgescuppoeng – Bruvoll best på 10. -plass

Spår Hundseth helt i toppsjiktet


Jeg har som tidligere journalist ofte henvendt meg til, eller blitt kontaktet av Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag. I saker som har med naturinngrep, miljø og rovdyr, finnes mange klager fra Naturvernforbundet, enten det gjelder saksutredning eller forslag til vedtak i politiske organer.

Organisasjonen skal ha ros for høyt aktivitetsnivå og tydelige synspunkter. De hadde også talspersoner som var flinke til å fremme sine meninger.

Men i løpet av de senere årene har Naturvernforbundet både sentralt og lokalt utviklet en urban arroganse- og besserwisser-mentalitet som både skaper harde fronter og får en til å spørre om organisasjonens seriøsitet.

En så dette sist i forbindelse med den 16 siders høringsuttalelsen på forslaget om snøscooterløyper i Lierne. Her kommer forbundet med en rekke påstander om ulovlig kjøring, og manglende tiltro til politi og myndigheter. Saken skapte sterk frustrasjon i Lierne, noe saksbehandler for Naturvernforbundet, Oskar Folland, syntes var helt greit. Han mente dermed det var håp om at politikerne endelig tok til fornuft.

Saken er på ingen måte enestående. En ser en utbredt arroganse fra organisasjonen når det blant annet gjelder skogsdrift, eksempelvis i forbindelse ved søknader om skogsbilveger og skogplanting på gjengrodde kulturbeiter. Da er det ikke måte på hvor lite nordtrøndere vet om klima. miljø og utslipp. At man lar talspersoner for organisasjonen diskreditere nordtrønderske fagfolks kunnskap og innsikt, forteller om mangel når ydmykhet, og så sterk tro på sine egne synspunkter at de nærmer seg en form for religiøs sekterisme. Er det noe Nord-Trøndelag kan være stolt av, så er det høy kunnskap og fagkompetanse innen skogbruk.

Svært mange av medlemmene i Naturvernforbundet bor i byene, og har liten eller ingen personlig tilknytning til saker de uttaler seg om. De er frikoblet ansvar for økonomi og arbeidsplasser, og har liten tanke for trivsel og levekår for saker som angår distriktene. En sitter igjen med en følelse av urban miljøvernere ser på bygdefolk som litt enfoldige og hvor det er nødvendig å gi dem « skikkelig fakta».

Jeg opplevde dette selv som journalist. En rekke mailer fra bedrevitere i Naturvernforbundet med skarp kritikk av måten jeg framstilte sakene på, feil overskrift, feil vinkling og altfor lite plass for Naturvernforbundets synspunkter. Flere angrep meg personlig, ofte med sterk nedsettende ordbruk.

Noen ganger skrev jeg om samer som hadde mistet rein på grunn av rovdyr. Da fikk jeg sinte mail fra naturverner. og spørsmål om jeg virkelig var så enfoldig at jeg trodde på samene. De hadde jo økonomiske motiv for å få høyest mulig erstatning.

Offisielt hevder Naturvernforbundet at de støtter sørsamenes kamp for å bevare språk og kultur. Noen ganger kan det virke langt mellom liv og lære.

Selv om jeg mener Naturvernforbundet de senere årene har utviklet en tvilsom ovenfra- og nedkultur, som blant annet viser seg i mangel på respekt for folk som «har skoene på», så er det gledelig å erfare at fylkesleder i Nord-Trøndelag, Rune Logstein, tar tak. Han er stor nok til å innse at alle kan ta feil.

I forbindelse med snøscootersaken i Lierne, tok han kontakt med ordføreren og ba om unnskyldning for påstandene i høringsuttalelsen. Han ba også ordføreren og lese opp beklagelsen overfor kommunestyrerepresentantene. Sånt står det respekt av. La oss derfor håpe at flere tar lærdom av det.

Kanskje en snøscootertur i Lierne kunne gi litt mer bygdeforståelse hos noen. Behovet for å skifte ståsted kan virke stort for mange skråsikre, urbane miljøvernere.

Mer å lese på Namdalsavisa: