25. mars en merkedag for vaffelelskere

I dag er vaffeldagen

Vaffelspiserne: Janne Tanberg, Turid T. Arnes og Thomas T. Arnes 
            (Foto: Lena Erikke Hatland)

Vaffelspiserne: Janne Tanberg, Turid T. Arnes og Thomas T. Arnes Foto: Lena Erikke Hatland

Kaffe og vafler: En sikker vinner på ethvert kaffebord.

På Børgefjellsenteret gikk vaffelpressa glohet da vaffeldagen ble markert langfredag.

RØYRVIK: Vaflene falt tydelig i smak hos Janne Tanberg, Turid T. Arnes og Thomas T. Arnes.

– Vi har stått og stekt hele dagen, nå er røre tom, sa to av vaffelstekerne i kantina på Børgefjellsenteret.

Dermed måtet de bare kaste seg rundt og lage ny røre.

I år faller den forholdsvis nye tradisjonen vaffeldagen sammen med langfredag i påska.

Vaffeldagen er et nytt fenomen i Norge, og selv om vi har spist vafler i uminnelige tider, fikk dette fantastiske bakverket sin egen dag her i landet først for noen ganske få år siden. Og selv om vaffelelskere sikkert vil benekte dette har nok den moderne tradisjonen sitt opphav blant dem som selger vaffeljern.


Slurvete uttale

I Sverige har de feiret vaffelens fortreffelighet noe lengre, og selv om kildene er noe uklare blir det hevdet at dagen som også ble også kalt «vårfrudagen» i Sverige.

Noe som skal ha sammenheng med at at det var denne dagen – 25. mars – at man i Sverige i middelalderen feiret dette som «Jungfru Marias bebådelsesdag».

Dette var altså dagen da jomfru Maria skal ha fått budet fra engelen Gabriel om at hun var svanger med Jesusbarnet.

Historien skal ha det til at dette etter hvert ble vaffeldagen fordi navnet vårfruedagen- rett og slett ble slurvete uttalt.

Men ifølge svenske oppslagsverk blir det også hevdet at folk i gammel tid spiste vafler denne dagen. Det var vår og de hadde større tilgang på egg og melk etter vinteren.


Amerikansk patent

Mange ser sikkert på vafler og vaffeljern som noe urnorsk eller urskandinavisk, men visste du at vaffeljernet sannsynligvis har sin opprinnelse i Nederland på 1300-tallet.

Det vaffeljernet vi kjenner i dag og som finnes i et utall varianter ble imidlertid først patentert 24. august 1869 i USA av Cornelius Swarthout. Som navnet antyder hadde han nok nederlandsk aner selv om han var født i USA.

Dette jernet må ikke forveksles med dagens moderne elektriske jern, men det var denne patentet som sørget for at vi fikk det sterkt forbedrete hengslete jernet som gjorde det mye enklere å steike vafler på vedovner i det ville vesten eller på gasskomfyrene i urbane strøk som New York og andre steder.

Om det er grått, vått og kjedelig der du feirer påske, kan du sjekke i skapet om du har egg, mel, melk og sukker, kanskje en rømmeskvett, litt kardemomme, noen havregryn, litt vaniljesukker og en klatt smør. Da blir kanskje ikke langfredag fullt så lang hvis du kan vispe i hop ei røre og feire den store vaffeldagen.

Mer å lese på Namdalsavisa: