Overhalla og ny kommunestruktur – veien videre?

FOLKEMØTE: Mange møtte fram på folkemøtet om kommunereform i Overhalla denne uka. Foto: BJØRN TORE NESS

Like før påske ble forhandlingsutvalgene fra Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos, Overhalla og Høylandet enige om en intensjonsavtale for mulig sammenslåing av kommunene. Både Overhalla og de øvrige nevnte kommunene vurderer i tillegg alternativet om å fortsette som egen kommune.

Mandag 4. april gjennomførte Overhalla kommune igjen et folkemøte. Målet er å gi innbyggerne best mulig informasjon med tilgjengelig kunnskap både om alternativet med sammenslåing og alternativet med Overhalla fortsatt som egen kommune. Dette var det sjette folkemøtet i rekken. Jeg registrerer med glede et meget godt oppmøte med positivt engasjement og stor interesse fra den enkelte for å skaffe seg et kunnskapsgrunnlag før den rådgivende folkeavstemmingen 23. mai og endelig beslutning i kommunestyret innen 1. juli. Jeg vil takke for oppmøtet og for gode innspill. At overhallingene er levende opptatt av kommunens videre utvikling er det ingen tvil om!






I Namdalsavisa 5. april har styret i Skogmo Industripark AS et innlegg om saken. De fremhever at det er viktig fram til folkeavstemminga 23. mai å fokusere på utfordringene og mulighetene framover, og få avklart om måten vi organiserer oss på er godt nok for framtiden. I innlegget stiller de noen spørsmål som adresseres til ordføreren.

Først vil jeg som ordfører understreke at jeg mener at spørsmålene som stilles er noe som hver enkelt innbygger i Overhalla er like berettiget til å ha en begrunnet oppfatning om. Hverken ordføreren eller andre har i dag noen fasit om framtiden. Nettopp derfor vil vi ta folket med på råd, slik at kommunestyrets endelige beslutning i juni tas etter en grundig prosess hvor ulike syn får komme frem. Kommunestyret skal i tillegg behandle en sak om intensjonsavtalen og selvstendighetsalternativet nå i april og i juni, basert på best mulig tilgjengelig kunnskap og vurderinger i saken.

Hva gir de beste vekstmuligheter for Overhallas industri og næringsliv? Etter mitt syn er det i liten grad hvor kommunegrensene går som skaper eller hindrer vekst i næringslivet. Hverken markedet, samarbeidspartnere eller rammebetingelsene for næringslivet avgjøres i vesentlig grad ut fra kommunegrensene. Dette sier utviklingen i Skogmo Industripark alt om. Med godt lederskap, kloke strategiske valg, dyktige medarbeidere og ikke minst godt samspill i utviklende partnerskap, har Skogmo Industripark ettertrykkelig plassert seg på kartet som en spennende aktør i stadig vekst og utvikling.

Overhalla kommune inngår i dag i en rekke ulike samarbeid om oppgaver som løses sammen med nabokommuner i Midtre Namdal og kommuner ellers i Namdalen og i Nord-Trøndelag. Oppgavesamarbeid vil det være naturlig å fortsette med på mange områder, uavhengig av om Overhalla blir sammenslått med andre kommuner eller ikke.

Overhalla er den største landbrukskommunen i Namdalen. Landbruksforvaltningen i Midtre Namdal har sitt hovedkontor plassert i Overhalla, med et avdelingskontor på Namdalseid. Landbruksforvaltningen har over tid etablert et meget godt samspill og landbruksfaglig miljø med naturlige samarbeidspartnere. Etter ordførerens syn ligger alt til rette for å videreutvikle dette miljøet til beste for landbrukets utvikling i regionen, uavhengig av kommunestruktur.

Hvis det ikke blir sammenslåing kan det fortsatt være et samarbeid om disse oppgavene med de kommuner som ønsker det, om enn med en annen organisering enn samkommune (som ikke blir tillatt etter 2020). Det kan også være at flere kommuner enn i dag ønsker å finne løsninger.

Økonomisk vil en sammenslåing få konsekvenser som på sikt innebærer et vesentlig effektiviseringsbehov. Dette er beskrevet i intensjonsavtalen, og representerer 88 mill. kr. årlig (ca. 5 %) i den nye kommunens økonomiske rammer. Samtidig vet vi at Regjeringen arbeider med forslag til et nytt inntektssystem for kommunene som vil kunne få negative følger for distriktskommuner, også Overhalla. Den foreløpige skissen som ble presentert i desember innebærer en mulig inntektsreduksjon på 3-8 mill. kr. (ca. 1 - 2,5 %) for Overhalla. I mai skal Regjeringen presentere sitt endelige forslag til inntektssystem, som Stortinget skal behandle og vedta i juni. Økonomien er fortsatt uavklart, og vil åpenbart kunne gi vesentlige konsekvenser for våre og andre kommuners handlingsrom fremover.

Det er stor variasjon i nivået på eiendomsskatten blant de seks kommunene. Mens Høylandet i dag ikke har generell eiendomsskatt, ligger flere av kommunene på høyeste skattesats (7 ‰). Overhalla og Flatanger ligger omtrent midt i laget med 4 ‰. I en ny sammenslått kommune skal dette harmoniseres. I intensjonsavtalen er det ikke tatt stilling til hvilket nivå den sammenslåtte kommunen skal legge seg på.

Senterpartiet i Overhalla var tydelige på at en primært ønsker å bestå som egen kommune under høstens valg. Vi sa også at det er viktig å være ansvarlige hvis sentrale føringer tilsier at Overhalla kommune blir utfordret kraftig. Derfor har vi forsøkt å bidra til at ulike alternativer blir godt belyst, slik at vi til slutt i juni kan ta en best mulig begrunnet beslutning. I dette arbeidet inngår den intensjonsavtalen som nå ligger på bordet, og som er et alternativ til det å fortsette som egen kommune.

Etter mitt syn vil det være fordeler og ulemper med begge alternativene. I tida fram mot folkeavstemmingen, bør hver innbygger gjøre egne vurderinger av hvilke fordeler og ulemper en vil legge størst vekt på og dermed hvilket alternativ en ønsker. Så skal vi politisk ta best mulig beslutning når vi skal behandle den viktigste saken i Overhallas moderne historie.

Mer å lese på Namdalsavisa: