Klarer vi å ivareta alle like godt og raskt som vi gjør i dag?

Intensjonsavtalen er signert av ordførerne og klar til gjennomlesing. Ordet intensjon defineres som hensikt, formål eller forehavende. Det foreligger en hensikt, men ingen reell, avklarende eller myndighetsutøvende retningslinjer for den nye storkommunen og dens drift. Vi ønsker å belyse våre betraktninger omkring området helsetjenester.

I intensjonsavtalen står det; «MN+ skal: Gi alle innbyggere i den nye kommunen et like godt eller bedre tjenestetilbud enn i dag». Hver dag møter vi bekymrede innbyggere, unge og gamle, pårørende eller brukere av ulike helsetjenester. Klarer vi å ivareta alle like godt og raskt som vi gjør i dag? Blir de dagtilbudene vi har opprettholdt og prioritert? Hva med akuttavdelingen, legekontoret, fysioterapitjenesten, helsesøster og-psykiatritjenesten i Overhalla? Hvordan blir et med livsglede i sykeheimen og barnehagen i Overhalla? Og ikke minst hverdagsrehabiliteringen som gjør at flere eldre kan bo lengre hjemme? Kan dette videreføres og utvikles like bra i en ny storkommune?

Det er også store bekymring for hvordan arbeidshverdagen kan bli. Blir vi flyttet på ved en sammenslåing? Vil tjenestene bli flyttet til Namsos for å gi økonomisk gevinst? Hvordan blir tilbudene da til våre brukere?

I intensjonsavtalen står det følgende; «Ingen ansatte skal sies opp som følge av kommunesammenslåingen. Eventuelle overtallige skal tilbys nye oppgaver i den nye kommunen. Endring av arbeidssted kan være aktuelt. Hvis dette er ønskelig og hensiktsmessig for berørte ansatte og arbeidsgiver, skal en primært søke løsninger som i størst mulig grad reduserer behovet for lange reiseavstander mellom hjemmet og arbeidsstedet.» Videre står det i intensjonsavtalen; «Arbeidet med å ta ut effektiviseringsgevinster på personalområdet skal starte allerede sommeren 2016. Det er et mål at kommunen skal realisere størstedelen av innsparingspotensialet innen 2025 for å sikre et handlingsrom for utvikling av kommunen etter 2035(2040).» «Innsparingene skal brukes til nødvendige investeringer samt til å redusere den totale gjeldsgraden fram mot 2035 (2040). Halvparten av det langsiktige effektiviseringsbehovet knyttet til bortfall av inndelingstilskuddet skal dekkes gjennom å hente ut stordriftsfordeler i administrasjon og politisk styring samt innenfor tjenesteområdene hvor det er stordriftsfordeler.»

Et positivt avsnitt er: « Stedsavhengige tjenester skal bygge på dagens struktur: Barnehage, skole, sykeheim, omsorg, legekontor, fysioterapi, kulturskole, bibliotek, helsestasjon og SFO. Reiseavstand til tjenestetilbudet kan i tillegg bety desentraliserte løsninger for andre tilbud.»

Her står det at de konkrete tjenestene skal beholde dagens lokalisering. Vi stiller likevel spørsmål til innholdet i tjenesten når effektiviseringsbehovet blir gjeldende, og er det forenelig med å beholde dagens lokalisering? Områdene oppvekst og helse henger tett sammen og er noe som berører alle. Hvordan blir hverdagstjenestene om mange tjenester må sentraliseres og effektiviseres inn mot befolkningstette deler for å komme effektiviseringsbehovet i møte? Det er for oss utenkelig å anta at større enheter klarer å fange opp like mye som små enheter. Overhalla ligger geografisk nært Namsos. Vi tror de største innsparingene blir i vår kommune og områdene som har de største kostnadsrammene; helse, oppvekst og utdanning. Med større enheter vil det bli mer byråkrati og lengre tjenesteveier. I følge professor i statsvitenskap Morten Øgård viser forskning at innen offentlige tjenester er det ingen indikasjoner for bedre tjenester i større kommuner. Større enheter = byråkrati = økt transaksjonskostnader=fremmedgjøring. Dette er rent økonomisk, så kommer alle kultur- og miljøforskjellene som skal smeltes sammen. Vi trenger spesialtjenester og skal være med på å bygge og utvikle regionen. Vi skal fortsatt kjempe for Sykehuset Namsos, flyplassen, Nord Universitet og andre institusjoner. Men for at vi skal gjøre dette, må vi kjenne oss trygge og ivaretatte. Hverdagstjenestene er de vi oftest har bruk. De kan sammenlignes med lavterskeltilbud, noe som gjøre at behovet for spesialtjenester blir mindre. Vi driver da god helsefremmende og forebyggende politikk. Dette mener vi at vi best kan gjøre med direkte påvirkningskraft og eierskap til det vil skal skape. Derfor mener vi at Overhalla bør bestå som egen kommune.

Vi skal være samarbeidspartnere for vårt omland, forkjempere og gode representanter for Namdalen. Men prosessen fra regjeringens side har ikke vært god og fruktbar, noe som gjør at tiden ikke er inne for en sammenslåing pr dags dato. Man kan undre seg over om kommunereformen er faktabasert eller en forestilling om at større må være bedre? Valget er ikke tatt, og vi håper dere alle vil bruke deres stemme den 23 mai ved folkeavstemningen. Vi vil det beste for våre innbyggere.

VI VIL OVERHALLA!

Mer å lese på Namdalsavisa: