Slå sammen eller ikke?

Bildetekst Bildetekst

Bildetekst Bildetekst

Vignettfoto

Flere nyheter

Premiere på årets russerevy i Grong

Lærerne fikk gjennomgå, til stor glede

Grong har akutt dårlig økonomi - rådmann ønsker kommunesammenslåing

Legger ikke skjul på hvor kuttene vil komme

Nytt parkeringssystem på flyplassene i Rørvik og Namsos

Digitalt og billettløst

Debatten går om Høylandet, Overhalla, Flatanger, Namdalseid, Fosnes og Namsos bør slå seg sammen eller ikke. Har vi det best hver for oss eller får vi det bedre sammen? Intensjonsavtalen for de seks «MN+-kommunene» viser etter min mening at vi får det bedre sammen.

Jeg synes imidlertid det er urettferdig å stemple de politikerne som ikke umiddelbart går aktivt ut og anbefaler den nye kommunen. For å være tydelig på det: Samtlige seks kommuner har hele tiden, både underveis i forhandlingsprosessen og etter at avtalen var underskrevet, vært klar over at MN+ er et alternativ til det å fortsette alene.

Vi har gjennomført en god og respektfull prosess, og har i MN+ fått til et reelt og godt alternativ til det å stå alene. Noen av de seks kommunene venter nå på en utredning om hva «alene»-alternativet vil innebære. Det er naturlig å ville ha en slik vurdering på plass før de ser det opp mot MN+. For det er selvsagt slik at det å stå alene også er et valg. Derfor er det legitimt å ville se grundig på «alene-alternativet» før det konkluderes.

Det er greit å minne om at de mange forhandlingsprosessene rundt om i landet først og fremst er et resultat av et pålegg fra Sanner om å utrede et samarbeidsalternativ i tillegg til å stå alene. For de fire Midtre Namdal-kommunene, som har et godt fungerende samarbeid gjennom Midtre Namdal samkommune, var det selvsagt naturlig å begynne diskusjonen om et samarbeidsalternativ der. Samkommunen må som kjent bort fra 1.1.2020. Det som ligger av samarbeid der i dag, blant annet på miljø/landbruk og barnevern må vi altså uansett se på hvordan vi skal løse fra 2020. Helt uavhengig av om MN+ blir en realitet eller ikke.

I tillegg ble Flatanger invitert inn i samtalene, siden de allerede har et visst samarbeid med Midtre Namdal samkommune. Og alle fem sa selvsagt rungende ja når Høylandet inviterte seg selv inn i forhandlingene.

Forhandlingsutvalgene var enige om at målet var å komme fram til en ny kommune som er bedre for alle de seks kommunene enn hva hver enkelt kommune kan være alene. Vi var også enige om at MN+ må være en kommune der vi skal ha utvikling i HELE kommunen. Målet med en slik stor kommune må nettopp være å styrke og utvikle både bygd og by. Uten har ikke sammenslåing noen hensikt.

Jeg synes skissen til MN+, slik den foreligger i intensjonsavtalen, er et godt grunnlag i så måte. Vi tok utgangspunkt i den funksjonsfordelingen som ligger i samkommunen i dag – og ga i tillegg noen funksjoner til Flatanger og Høylandet. Kombinert med enighet om å lære av hverandres styrker og den uttalte viljen om å lykkes med å skape en kommune med desentralisert struktur, mener jeg vi har fått et sjeldent godt utgangspunkt til å skape en sterk distriktskommune.

Jeg registrerer at enkelte gjerne tyr til «vi vet hva vi har»-argumentet. Ja, i dag og i nær framtid vet vi det. Men vi vet ikke hva vi har etter nedleggelsen av Midtre Namdal samkommune, etter endringer i kommunestrukturen rundt oss, og etter at Nord -og Sør-Trøndelag blir Trøndelag. Vi vet også lite om inntekstgrunnlaget til kommunene – utover at dagens regjering ikke vil gjøre det lettere å være små distriktskommuner i framtida.

Vet vi hva vi får om vi går for MN+? Vel, vi vet at vi blir over 20 000 innbyggere. Det betyr mye for inntektsgrunnlaget og evnen til å kunne tilby alle lovpålagte tjenester. Vi vet også at en slik «kjøttvekt» gir pondus i enhver forhandlingssituasjon, i ethvert politisk «rom». Vi vet at innbyggerne i sin hverdag ikke vil merke at de gamle kommunegrensene forsvinner. Skole, helsetjenester, alders- og sykehjem skal gjennomgående gis der de gis i dag. Der folk bor! Vi vet også at MN+ vil være et lite Norge i miniatyr, med sterke miljøer innen landbruk, havbruk, industri, kulturnæring, skogbruk. Vi har et universitet, et felles sykehus, en flyplass, en fantastisk kulturrikdom – og slik kunne jeg ha holdt fram, men oppsummert: Vi vil få en spennende kommune med stort potensial for enda bedre samhandling til beste for alle oss som bor her.

MEN alle må ville det! Dersom noen av kommunestyrene, etter å ha hørt innbyggerne i sine respektive kommuner gjennom folkeavstemming, høring, innbyggerundersøkelse, folkemøter, leserinnlegg med mer, bestemmer seg for å si nei til MN+, er det selvsagt «fair».

Namsos kommune kommer, om det blir utfallet, til å klare seg godt alene også i årene etter 2020. Men et bredt politisk miljø i Namsos er enige om at MN+ vil gjøre oss enda sterkere. MN+ vil få over 21 000 innbyggere, og inntektsmessig er det et poeng i seg selv å komme over 20 000. MN+ vil også være en av de største kommunene i Trøndelag hva folketall angår. Vi har tro på at en sterk kommune som MN+ vil være bra, ikke bare for innbyggerne i MN+, men for hele Namdalen. Når Trøndelag blir en region, er det viktigere enn noensinne med et sterkt Namdalen. MN+ vil være et mye sterkere flaggskip for Namdalen enn Namsos er i dag.

I Namsos hører vi innbyggerne blant annet ved en innbyggerundersøkelse. Enkeltpersoner eller grupper kan også legge inn en høringsuttalelse her: http://www.namsos.kommune.no/hoering-intensjonsavtale-for-utvikling-av-en-ny-stor-kommune.5859816-98085.html

Vi håper at flest mulig sier hva de mener her!

For å få et representativt utvalg i innbyggerundersøkelsen vil hele 800 namsosinger over 16 år bli oppringt og intervjuet om hva de synes om kommunesammenslåing. Da vil de ikke bare bli spurt om MN+. Det finnes nemlig andre alternativer til sammenslåing, som det ennå ikke har vært mye oppmerksomhet rundt.

For hva skjer dersom en eller to av de seks MN+-kommunene lander på å si nei, mens de andre sier ja? Skal vi da lage en ny kommune av de kommunene som er positive til sammenslåing? Vil folk være positive til en hvilken som helst sammenslåing innenfor de seks MN+-kommunene?

Det er et absolutt tenkelig scenario at de kommunene som ønsker sammenslåing finner sammen etter at det eventuelt synes klart at noen kommuner kommer til å stemme ned MN+-avtalen. Hva tenker innbyggerne i Namsos om det?

En eventuell avtale mellom noen av de seks kommunene må være på plass og likelydende vedtatt av de respektive kommunestyrene før 1. juli. En eventuell dreining over fra MN+ (om noen kommuner sier nei) og over til et MN + «light», det vil si noen av de seks kommunene, kan med andre ord komme til å gå svært raskt.

Om vi kommer så langt at det skal bygges en ny kommune, om den så er bestående av to, tre, fire, fem eller seks av MN+-kommunene, må vi søke å gjøre den så sterk og effektiv som mulig. Det vil for eksempel være naturlig å legge så mange som mulig av samkommunens funksjoner i den nye sammenslåtte kommunen. Rett og slett for å bygge den nye kommunen så sterk som overhodet mulig.

Jeg håper det blir MN+. Det er der vi blir sterkest sammen.

Mer å lese på Namdalsavisa: