Hvordan står det til med søvnhygienen?

Boy in bed, peeking out behind sheet with one eye

Søvn er nødvendig for at barn skal utvikle seg. Den er viktig for humør, oppførsel og trivsel.

Nok søvn er bra for barnets fysiske og psykiske helse. Det er god foreldreomsorg å legge til rette for gode rutiner og sørge for at barna får nok søvn.

Alle mennesker trenger søvn. Småbarnsforeldre lengter ofte etter den sammenhengende søvnen for ikke å snakke om det å kunne sove ut på morgenen. Mens foreldre som har ungdommer i huset opplever at puberteten omorganiserer søvnbehovet hos den håpefulle. Mange ungdommer opplever manglende samsvar mellom skolens åpningstider og egen døgnrytme.

Uansett om man har små eller store barn, er søvn et evig aktuelt tema hvor mange foreldre ønsker råd. Veiledning omhandlende søvn er noe av det vanskeligste jeg gjør, fordi problemene alltid er så forskjellige og det er opp til hver enkelt hvordan de kan og vil angripe våkenettene. Det finnes altså ingen fasit!

Ordet søvnhygiene er sammensatt av to ord de fleste helsesøstre er mer enn gjennomsnittlig opptatt av, og omhandler konsekvente og gode leggevaner. I spebarnstida er det babyen som styrer søvnen, men etter hvert som barnet vokser til, må foreldrene hjelpe det inn i gode rutiner. God søvnhygiene er med på å forebygge søvnproblem og kan hjelpe foreldre som driver nomadevirksomhet mellom barnerommet og egen seng om natta.

Undersøkelser viser at barn som legges våkne og sovner på egen hånd, våkner sjeldnere i løpet av natta. Dette gjør at foreldre og barn er mer uthvilt, mer opplagt til å glede seg over hverandre, og barna blir tryggere, mer forutsigbare, mindre irritable og gråter mindre. Barn som har faste leggerutiner sover i gjennomsnitt 1-1,5 time lengre. Rutinene kan gå ut på hva som helst så lenge det er en aktivitet som gjør at barnet roer ned og hjernen får forberedt seg på søvn. Målet er at barnet skal sovne trygg, avslappet og med positive tanker.

Barn før puberteten våkner til omtrent samme tid hver dag. Derfor vil de fort få for lite søvn dersom man lar dem være oppe seinere i helgene, selv om dette kan være svært hyggelig.

Tidspunkt for leggetid avpasses etter alder og behov, men førskolebarn legger seg før skolebarn. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet anbefaler at åtteåringer skal legge seg kl. 20.00 og så kan man legge seg et kvarter senere for hvert år. Men ingen skolebarn bør legge seg senere enn kl. 21.30. Ungdom mellom 14 og 18 skal ha omtrent ni timer søvn per natt. Kroppen og hjernen reparerer og vedlikeholder seg selv mens vi sover, og vi ser at barn som får god og nok søvn, klarer seg bedre i barnehage og på skole. Barn skal altså ha nok søvn først og fremst for sin egen del.

Av og til stikker søvnproblemene dypere, og uansett hvor god søvnhygienen er, så vil dette ikke være nok. Dersom dette er tilfelle bør man ta kontakt med helsestasjonen eller fastlege for å få hjelp.

Du skal ikkje sova bort sumarnatta, men heller ikke sove i hundre år. Så må den enkelte kjenne etter hva som fungerer og hva som er best for seg selv og sine barn.


Idas tips:

■ Barn sovner lettere og får bedre søvn når de har samme tider for leggetid og stå-opp-tid både på hverdag og fridag.

■ Senga bør kun brukes til å sove i. Den må ikke brukes til time-out, og det må ikke være noen straff å legge seg. Barnet bør heller ikke spise, gjøre lekser, se tv eller spille i senga.

■ Foreldre bør ha klare regler om når det er lov å bruke og når barna skal slå av pc, mobiltelefon, tv og annet elektronisk utstyr.

■ Skjermaktivitet bør avsluttes minst en time før sengetid da lyset fra skjermene virker stimulerende på hjernen. I tillegg vil tid foran skjermen i senga «stjele» søvntid.

■ Utelek bedrer søvnen og hjelper døgnrytmen. Men man bør roe ned herjing i god tid før sengetid for å la barnet få tid til å roe seg ned.

■ Voksne skal også ha nok søvn, slik at de er opplagt til å møte barnegråt, grenseprøving og somling på en god måte.

Mer å lese på Namdalsavisa: