#dengårjegikkepålikevel #khwarizmi

arkiv

Takke meg til reklame i posten, på bannere, boards, vegger, tak og i blinkende neon. den kan jeg unngå hvis jeg vil. Nuh til dags handler jo alt om å gi meg personlig reklame basert på mine preferanser... Noen vil ha pengene mine.

Jeg klager (nesten) ikke. Noen må jo betale for at internett skal være fritt for alle og helt gratis. Noe det for øvrig aldri har vært, men tanken er jo besnærende. Jeg er innom Facebook, Instagram og andre livsviktige nettsamfunn. Til mitt syltynne forsvar skal det sies at det å henge på sosiale medier til en viss grad er knyttet til jobben.

Det er heldigvis mye jeg ikke har peiling på. En av dem er algoritmer. Et matematisk ritual som alle snakker om, men de færreste deltar i. Tror de. Bare spør astronomen Muhammad ibn Musa al-Khwarizmi som levde fra ca. år 780 til 850. Han fryder seg sikkert i det hin- sidige over å ha funnet en matematisk metode for å målstyre reklame på.

Det er ham vi kan takke for at «noen» der ute vet at jeg trenger ny bil. Jeg antar at bildet av fruas nedsnødde gamle Volvo på Instagram gjør at algoritmene synes synd på meg og teppebomber meg med sleske bruktbilannonser og finansierings- tilbud. Jeg fryder meg over at de sikkert ikke vet at jeg har kredittverdighet som en bak- gateselger i et hvilket som helst land som slutter på -stan. Lurte dere. Bil kan jeg leve med, men noen har surret noe forferdelig når de har skrudd sammen algoritmene sine.

Shampo. Bom. Jeg har ikke hatt hår på toppen siden 1993 – Wella is perfectly not me. Libresse – ærlig talt – døtrene mine er 3 og 5 år, og neseblod tørker jeg med håndbaken.

Løpesko. Bom. Jeg løper ikke. Jeg rusler og spiller golf. Ingen springer rundt på en golfbane. Der rusler vi og banner lavt, men med etiquette.

Fordelen med algoritmer er at jeg lærer mye om meg selv. Jeg ante jo ikke at jeg trengte ny lommebok i kenguruskinn, festivalpass, flybilletter til Afrika, en tiger på tanken, penger i banken, raclettegrill og annet dill. Bom, bom, bom.

I et land hvor vi bruker kun 12 prosent av lønna vår på mat, og rundt 18 prosent på kultur, fritid og restaurantbesøk, skjønner jeg at ingen bryr seg om å gi meg personlig reklame for kneipp, men det får meg også til å undres hvor mye bruker jeg egentlig betaler for all reklamen jeg ikke vil ha. Khwarizmi; fiks algoritmen og la meg få litt fred.