Restaurerte farfarens 56 år gamle drosje

I HISTORISKE OMGIVELSER: I 1960 kjøpte bestefar til Jogeir Saur denne bilen. Etter mange år med forskjellige eiere er den nå tilbake i familien, og restaurert av barnebarnet.

I HISTORISKE OMGIVELSER: I 1960 kjøpte bestefar til Jogeir Saur denne bilen. Etter mange år med forskjellige eiere er den nå tilbake i familien, og restaurert av barnebarnet.

NA 100år - jubileumstilbud

- Prøv oss i 100 dager for kun 100 kr!

Mange delmåL: Restaurering av en bil har mange faser. Her er Studebakeren klar til lakkering.

GJENSTÅR LITT: Ikke alle detaljer er på plass. Spesielt ikke innvendig. Blant annet skal panelene på dørene etter hvert byttes ut.

HELT TATT FRA HVERANDRE: Jogeir Saur har hatt en stri jobb med å finne ut hvordan ting egentlig skal være siden bilen stort sett kom i pappkasser da han kjøpte den.

BYTTET GEARKASSE: Han ville egentlig beholde den originale girkassa. Men utvekslinga stemte ikke med bakakselen til delebilen.

Foto : xx

I 1960 registrerte Stockfleth Saur på Kongsmoen en ny drosje. Nå har barnebarnet restaurert den 56 år gamle Studebakeren til fordums stolthet.

HØYLANDET: – Det startet egentlig med at en onkel hadde sett en Studebaker til salgs på nett som var av samme modell som den bestefar hadde. Etter litt undersøkelser fant vi ut at det måtte være samme bilen, forteller Jogeir Saur.

Det de kjente den igjen på var et hul i støtfangeren fram.

– Bestefar monterte ett ekstralys på den. Og vi regnet det at det ikke var så veldig mange som hadde bare ett, så jeg tok sjansen på å kjøpe den.

Mye jobb

Det var en bil i dårlig forfatning som kom til gårds den gangen for mange år siden.

– Bestefar solgte den i 1973. Etter den tid har den hatt veldig mange eiere. Jeg har fått satt sammen hele historikken på den, og den viser at en gang var den til og med klar for kondemnering på et bilopphuggeri.

En eller annen reddet den derfra, og over mange år ble det en omflakkende tilværelse for den gamle bilen.

– Det var mange som kjøpte den som et prosjekt, og som aldri fikk gjort den ferdig.

Det betydde at mye var demontert, og det manglet masse deler.

Delebil fra Alaska

– Hadde jeg ikke kommet over en delebil oppe i Alaska, hadde nok aldri prosjektet blitt fullført. Det hadde blitt en for omfattende operasjon å samle alt som manglet. Spesielt i bakakslinga og i forstillinga.

Delebilen hentet han selv og kjørte den 400 mil til nærmeste store havn og fikk den sendt til Norge.

– Da hadde det gått mange år siden jeg fikk bilen uten at så veldig mye hadde blitt gjort. Da delebilen var i hus, ble det mer fart i prosessen, og da jeg i tillegg fikk laget med et lite verksted slik at jeg kunne jobbe mer effektiv, har det egentlig gått fort.

Han har brukt deler av de tre siste vintrene til bilprosjektet.

– Jeg har undervegs hatt litt hjelp. Blant annet har Jan Einar Dahl totaloverhalt motoren for meg.

For valget falt på å sette i stand motoren fra delebilen i stedet for å satse på den originale.

– Jeg fikk det rådet fra min far. Originalmotoren, en rekkesekser det også, var forferdelig lat, og brukte store mengder med drivstoff.

Men girboksen beholdt han.

– Det var en tabbe. For på prøveturen etter at jeg omsider hadde fått registreringa i orden, viste det seg at det var en annen utveksling på girboksen som sto i denne bilen og i den fra delebilen. Da jeg tok bakakslinga fra delebilen og girboksen fra den originale bilen, passet det ikke i hop. Når speedometeret viste 110, var den virkelige farten 60.

Det er imidlertid biler som er enkle å skru på, så på morgenen før vi kom innom, hadde han byttet girboks, og på prøveturen med journalist om bord var alt på stell.

– Ennå gjenstår litt småting før bilen er helt ferdig, blant annet innvendig, men nå er den så ferdig at jeg kan bruke den. Og da er mye gjort, sier bilentusiasten Jogeir Saur.

Mer å lese på Namdalsavisa: