– Dette er drømmejobben

ALT PÅ STELL: Britt-Anne Lein har hatt nok å gjøre etter at hun etablerte Tøffe Poter. Her har hun besøk av hunden Sara (3) til frisering.FOTO: BJØRN TORE NESS

ALT PÅ STELL: Britt-Anne Lein har hatt nok å gjøre etter at hun etablerte Tøffe Poter. Her har hun besøk av hunden Sara (3) til frisering.FOTO: BJØRN TORE NESS

Britt-Anne Lein jobbet mange år som butikksjef i Namsos før hun bestemte seg for å gjøre noe nytt. Nå driver hun «hundesalongen» Tøffe Poter.

NAMSOS: I Overhallsvegen ligger kanskje byens søteste arbeidsplass. Inne på «kontoret» – i et lite rødt hus – står Britt-Anne Lein og friserer hunden Sara på tre år.

– Hun har faktisk bursdag i dag, forteller eieren Line Kristiansen.

Dette er første gangen hun tar med seg Sara til Tøffe Poter for en klipp. Og hun er ikke den eneste. Etter at Lein startet bedriften, har pila bare pekt en veg. Oppover.

– Det er to ukers ventetid på stell av hund. Hundestell har tatt litt av i det siste, og jeg ser at det er et kjempebehov for tilbudet, sier hun.

Begynte i det små

Det kommer pipelyder fra Sara på tre år. Hun er ikke helt komfortabel med å bli klipt samtidig som både Lein, sin trofaste eier, fotograf og journalist står rundt henne.

– Har du et godt lag med hunder?

– Jeg må vel nesten si det. Jeg er ganske uredd, og det merker hundene. De liker å bli håndtert av noen som er trygge, sier hun.

Lein har alltid hatt hunder rundt seg. Hun vokste opp med hund i familien, og kjøpte sin egen for seks år siden. Grynderen dannet firmaet Tøffe Poter i 2012, og har i tillegg gjennomført instruktørkurset til Norsk Kennelklubb.

– Til å begynne med var det bare en hobby, men jeg oppdaget fort at det var et stort behov for hjelp blant hundeeiere. Både når det gjaldt trening, dressur, stell og rådgiving, sier hun.

Hun bestemte seg derfor for å etablere seg i hundemiljøet, og startet egentlig bedriften for at hun kunne kjøpe inn en spesiell sort hundemat. Så begynte ballen å rulle.

– Da jeg kjøpte min første hund, var jeg med på å etablere et hundemiljø i Namsos. Behovet var der da, og det er her nå. Jeg hadde for ekspempel nettopp et helgekurs der det var 12 forskjellige raser med. Så det er ingen tvil om at det er mange som er veldig opptatt av hund, sier Lein.

GLAD I HUNDER: Både Britt-Anne Lein og Line Kristiansen er veldig glad i hunder. Her er Sara klar for å få sommerklippen.

 

Trengte hjelp

Klippemaskina durer videre. I ventestolen sitter Line Kristiansen og følger med.

– Du har ikke prøvd å klippe hunden selv da?

– Jo da, jeg har prøvd å klippe hunden et par ganger, men ei vanlig maskin tålte ikke hundehårene. Så derfor har jeg tatt med Sara hit, sier hun.

Kristiansen har fått vite om Lein gjennom bekjente og sosiale medier. Og hun tror nok hun blir en av Leins mange faste kunder.

– Jeg kommer nok tilbake om et par måneder, smiler hun.

– Hvor viktig er hund for deg?

– Hund blir jo mer som en hobby. Svigerfaren min kaller bare Sara for bortskjemt ettersom jeg kanskje steller og styrer mye med henne, sier Kristiansen.

Funnet sin nisje

Med kursbevis fra Norsk Kennelklubb tar Lein både på seg opplæring og kurs av hunder. Klippinga var egentlig ikke med i planene da hun etablerte seg. Det har kommet som en liten ekstrajobb.

– Det var ikke planen at jeg skulle drive med klipping, men når behovet var der, tok jeg et kurs. Jeg har ikke angret på at jeg sluttet i butikken for å drive med dette. Det er dette som er drømmejobben, forteller hun.

– Hva slags kunder har du?

– De er svært forskjellige og alle slags raser innom. Det er det som er artig. Det er mest små hunder som skal klippes, ettersom det er mange som sliter med å klippe hunden selv. Spesielt klørne, sier hun.


«KONTORET»: Britt-Anne Lein reiv det gamle bygget som sto på gårdsplassen i Overhallsvegen, og sette opp et nytt bygg som hun har «kontoret» sitt i.

 

– Og det virker som du har nok å gjøre?

– Jeg har nok kunder, så det er ikke noe problem å leve av dette. Jeg har et såpass bredt tilbud at det fanger alle. Bare stell av hunder hadde nok blitt for lite, sier Lein.

Lein forteller at mange var skeptiske til prosjektet hennes til å begynne med, og mente det er vanskelig å leve av hund. Det ga hun bare mer lyst til å motbevise at det faktisk gikk an.

– Jeg må bare si at jeg er stolt av det jeg har fått til. Utviklingspila til Tøffe Poter peker bare oppover. Jeg føler jeg har funnet en egen nisje her. Ingen andre i Namsos og omegn har samme konsept som meg. Tidligere måtte folk reise til Trondheim for å få klipt hunden sin, forteller Lein.

– Så du har ikke angret på valget du har tatt?

– Ikke i det hele tatt. Jeg er så heldig at jeg har denne jobben. Hadde noen sagt det for fem år siden, hadde jeg ikke trodd det. Nå har jeg drømmejobben, gjentar Britt-Anne Lein.

Mer å lese på Namdalsavisa: