Rovdyr og politikk

FOTO: BJØRN TORE NESS

FOTO: BJØRN TORE NESS

Anders Kiær (58)

Flere nyheter

Øyvind Foss og Irja Lipsonen Foss ble hedret med Nidarosen i Ranem kirke

Holdt prisen skjult for hverandre

«Li-tausin» viste styrke i helgas rankingturnering

– Nå har vi lagt lista

Historisk biskop Herborg Oline Finnset på sitt første besøk i Namdalen

Feiret kirkejubileum med lekværingene


Selve grunnlaget for å delta i politikken er interessen og engasjement i enkeltsaker og for helt grunnleggende verdier. Når man deltar i politikken, er det nettopp for å prøve å påvirke.

Jeg har i flere sammenhenger registrert at stortingspolitikere klager over manglende engasjement og at de ønsker flere henvendelser. Det er helt åpent for alle å delta.

Statssekretæren i Klima- og miljødepartementet gjengir overfor NRK samtalen om rovdyr på Høyres landsmøte slik jeg også oppfattet den. Det var flere som deltok i en meningsveksling om rovdyrpolitikk og hvor det vesentlige av tiden gikk med på å diskutere den foreliggende ulvemeldningen. I tillegg ble det snakket om hvordan en kunne effektivisere uttak av rovdyr under lovlig lisensjakt og problemer med for mye jerv i mange beiteområder.

Når det gjaldt manglende uttak av bjørn under lisensfellingen, mente jeg at uttak burde kunne gjøres om våren på lik linje med jerveuttak. I den forbindelse nevnte jeg søknaden fra Stor-Elvdal som et eksempel på hvor frustrerende det var å ha en bjørn gående i beiteområdet like før slipp. Både til jerve- og bjørneuttak og rovdyr generelt kommenterte stats- sekretæren profesjonelt til oss som deltok at regjeringen har en politikk om at det skal være en lav terskel for uttak av rovdyr i prioriterte beiteområder før beiteslipp.

Denne generelle politiske kommentaren videreformidlet jeg i en e-post til saksbehandler i Miljødirektoratet. Når man kommuniserer med offentlige etater, er all korrespondanse offentlig, og jeg kan ikke se at det er noe grunnlag for interessante konspirasjonsteorier eller» kokkelimonke», slik NRK hevder.

Jeg har vært lokalpolitiker i en mannsalder og har ved enhver anledning snakket distriktenes, landbrukets og beitenæringens sak, både overfor stortingsrepresentanter og statsråder, så vel fra denne regjeringen som regjeringer utgått fra andre partier. Det også å kunne beskrive rovdyrproblemene fra en som har «skoene på», mener jeg er viktig for å skape en bedre politikk på området. Ut fra min lange erfaring, hadde jeg ingen store forventninger til at direktoratet skulle innvilge søknaden. Derfor var vedtaket overraskende, men svært positivt sett fra min side.

Det forundrer meg at NRK ikke er opptatt av realitetene i saken. Det ble i rovviltforliket i 2011 vedtatt at: I prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd. (rovviltforlikets pkt. 2.2.19). Videre under samme punkt står det følgende: Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein.

Jeg tror neppe jeg skal ha æren for at denne regjeringen faktisk følger opp Stortingets vedtak. Det viktige er derimot at denne saken skaper presedens – som statssekretæren uttalte; at denne søknaden ble behandlet som enhver annen tilsvarende søknad ville blitt.


Dette er gode nyheter for alle som er opptatt av beitenæringens og distriktenes vilkår for å drive husdyrbruk. Etter dette blir det enklere å ta ut potensielle skadegjørere før beiteslipp. Dette må beitelag, reindriftsnæringen og lokalpolitikerne benytte seg av.

Jeg forsikrer alle om at jeg kommer til å fortsette å diskutere rovdyrpolitikk med alle politikere, uavhengig av hvilket parti de har tilknytning til.




Mer å lese på Namdalsavisa: