Overhalla - utviklingskraft i ny kommune

MULIGHETER: Industrien har store muligheter for utvikling med utbygging av Kiskaia og områdene omkring, mener (fra venstre) sekretær Håvard Vannebo, styremedlem Egil Hestvik og styreleder Viggo Rasmussen Namsos industriforening. FOTO: BJØRN TORE NESS

MULIGHETER: Industrien har store muligheter for utvikling med utbygging av Kiskaia og områdene omkring, mener (fra venstre) sekretær Håvard Vannebo, styremedlem Egil Hestvik og styreleder Viggo Rasmussen Namsos industriforening. FOTO: BJØRN TORE NESS

Kommunenes rammebetingelser endres raskt: større andel eldre som krever økte og nye kommunale tjenester, usikker kommuneøkonomi osv.

Ingen vet hvordan kommunenes oppgaver er om 20-30 år, med de fleste av oss skjønner at de ikke kan løses med dagens tjenester. Derfor vil oppfatningen om at «Over- halla kommune har greid seg så godt hittil at kommunen også vil greie seg godt alene i framtida», være en feil- slutning som vil ramme de svakeste i kommunen.

Det er, og blir store og innflytelsesrike kommuner i det nye Trøndelags-fylket sør for Namdalen.

For å spille «på lag» med disse, mener altså Sp i Overhalla at det gjør vi best med mange små og enkeltstående kommuner i Namdalen.

Forstå motivet den som kan!

Namdalen trenger også èn robust og innflytelsesrik kommune i framtida. En ny og større midtre-Namdal kommune (MN+) vil i utbredelse, folketall og påvirkningskraft måle seg med de største kommunene i Trøndelag.

Vi ser behovet gjennom diskusjonen om eierfordelinga i NTE, manglende gjennomslag for veibevilgninger til E6 osv. Vi har et åpenbart behov for større gjennomslagskraft regionalt og nasjonalt enn det Namdalskommunene har fått til så langt.

Velger Overhalla å stå utenfor, vil kommune MN+ tape mye av sin utviklingskraft og autoritet. Dette rammer ikke bare kommune MN+, men hele Namdalen.

Å stå utenfor er derfor ikke spesielt solidarisk, men det er kanskje uinteressant for Sp i Overhalla?

I dag er det et fungerende kommunalt samarbeid gjennom ordførerkollegiet «Region Namdal». Det er basert på et frivillig «enighetsprinsipp» og er derfor en ustabil konstruksjon i det lange løp fordi den ikke er tilstrekkelig forankret i kommuneloven. En eller flere kommuner kan enkelt splitte enigheten og autoriteten.

«Hvis Overhalla kommune blir stående alene med svakere økonomi allerede fra 2017, skjønner alle at det ikke blir større bemanning per sykeheimsplass. Det blir mindre.»

Vi har ei Regjering og et Storting som ønsker større kommuner. Da vil (frivillig) små kommuner, over tid, få dårligere økonomiske betingelser enn de store. Ikke glem at Staten selv har store økonomiske utfordringer knyttet til krisen i oljebransjen og stor innvandring.

Hvis Overhalla kommune blir stående alene med svakere økonomi allerede fra 2017, skjønner alle at det ikke blir større bemanning pr sykeheimsplass. Det blir mindre.

Det blir dårligere vedlikehold på kommunale veger, mindre til satsing på nye arbeidsplasser og høyere eiendomsskatt. Når økonomien tynger, vil spørsmålet om nedleggelser og nye innsparinger alltid være et tema (Bare èn skole, èi kirke, nedlegge kommunalt kjøkken, mindre tilskudd til lag og foreninger, privatisering av kommunale veier. Hvem vet?)

Kommunenes handlingsrom er avhengig av skiftende Regjeringers uforutsigbare bevilgninger hvert eneste år framover.

En sammenslått kommune er derimot garantert samme inntekt som de sammenslåtte kommunene har i dag i minst 15 år framover.

Det er lite trolig at «Over- halla alene» makter å fylle alle forpliktelser og forventninger inn i framtida på en tilfredsstillende måte. Kommunen får ikke tilstrekkelige ressurser til det, ikke engang med maksimal eiendomsskatt. Tjenestene som i dag organiseres av Samkommunen må finne nye former. Kommuneloven stiller krav til slike samarbeids- former. Kommunene får ikke fritt konstruere slikt samarbeid selv.

Ordføreren peker i NA på en ny variant av «samkommunemodellen» for hele Namdalen. Det er ganske utrolig at «Overhalla helt alene» skal å ha forhåpninger om å organisere en slik modell på vegne av alle Namdalskommuner – uten å spørre de andre kommunene først – og samtidig som Staten fjerner lovgrunnlaget for en slik modell.

Det er bare en modell som er aktuell for samarbeid om lovbestemte sosiale oppgaver og det er Vertskommunemodellen, der èn kommune selger tjenester, og en eller flere kjøper disse tjenestene; alt til selgerkommunens premisser og pris – og politiske styring. Finner ikke «Overhalla alene» noen Namdalskommuner som vil selge disse tjenestene, ender kommunen opp med å søke vertskommuner utenfor Namdalen, altså eksportere kommunal tjenesteyting og kompetansearbeidsplasser.


I tillegg vil «Overhalla alene» stille seg utenfor målgruppen for å få nye oppgaver og arbeidsplasser fra Staten i framtida.

I den rådgivende folke- avstemning 23. mai dreier det seg om dette:

Hvordan skal de kommunale tjenester organiseres for at alle innbyggere skal sikres fullverdige og moderne tjenester langt inn i framtida? Det er alle kommuners viktigste opp- gave.

Vi er mange som mener det bare er ett svar – og det er at Overhalla blir med i en ny kommune sammen med de andre kommunene som har undertegnet intensjons- avtalen.

Mer å lese på Namdalsavisa: