Kjøttvekta bestemmer

Vignettfoto

Vignettfoto

Hvem vil bestemme: Journalist Birger Aarmo skriver: «Demokrati betyr at flertallet, med andre ord den største gruppa, er valgt til å bestemme på vegne av oss alle. Folkelig sagt: Kjøttvekta bestemmer.» Hvem vil tjene på større kommuner? Ingen vet svaret ennå. Bildet er hentet fra et kommunestyremøte i Grong kommune. Bildetekst

Sist uke vedtok fylkestingene å slå Nord- og Sør-Trøndelag sammen til Trøndelag.

Nesten i samme åndedrett ble verdiene i NTE fordelt. Man kan lure på, og frykte for, om resultatet av den verdifordelinga er et tegn på hva som skjer videre.

Robust er ordet.

Målet med kommunereformen er ifølge regjeringa at man skal lage regioner som er robuste. Ifølge ordboka betyr robust det samme som sterk, kraftig og hardfør. Det høres bra ut. Spørsmålet er egentlig; robuste for hvem? Fikk vi se hvem som får glede av den nye robustheten når milliardene i NTE ble fordelt?

Demokrati er uten tvil den aller beste styreformen som finnes. Demokrati betyr at flertallet, med andre ord den største gruppa, er valgt til å bestemme på vegne av oss alle. Folkelig sagt: Kjøttvekta bestemmer.

Det så vi da ulvene sloss om NTE. De mest folkerike kommunene sør i Nord-Trøndelag fikk mest siden de er flest. Under den paraplyen vi kaller demokrati kunne de selvfølgelig avstått å krafse til seg verdiene, men siden vi mennesker har en tendens til prioritere oss selv og våre egne, gikk de store verdiene sørover.

Dette var den første testen på hva vi kan forvente framover. Kjøttvekta bestemte – og Namdalen tapte. Det til tross for at hele Namdalen sto bak kravet om en annen fordelingsnøkkel enn det som til slutt ble bestemt.

Vi i Namdalen ble for få til å nå opp i Nord-Trøndelag. Nå skal det samme antallet namdalinger prøve å nå opp med sine argumenter i et betydelig større Trøndelag. Vi skal nå opp med våre krav, ønsker og behov mot kjøttvekta i Trondheims-regionen. Det er en kamp det kan bli veldig vanskelig å vinne.

Først skal vi utargumentere Trondheim for å få det de kan avstå. Så skal vi overbevise Værnesregionen, Innherred og alle de andre regionene som tross alt er flere mennesker enn oss om at vi trenger midlene mer enn dem. Vi så hvor lett det var i kampen om NTE.

Dette er altså demokratiets svøpe. Det at kjøttvekta bestemmer gjør at de andre får mindre.

Hva med kommunereformen? Vil ikke det samme skje der? Vil ikke de folkerike områdene i Namdalen bruke kjøttvekta og ha en tendens til å synes de bør ha midlene som er tilgjengelig? Det blir laget intensjonsavtaler som gjør at funksjoner skal fordeles, og at alle skal få en liten del av alt. Men vil det være slik om ti år når nye politiske koster har inntatt de forskjellige kommunestyresaler rundt i kommunene?

Blir det mer robust?

Det er nok ingen tvil om at en større kommune er mer robust enn hver enkelt kommune hver for seg. Men blir en sammenslått kommune mer robust enn summen av de kommunene som blir slått sammen? Har en ordfører for en stor kommune større gjennomslagskraft enn fem ordførere fra mindre kommuner, når Namdalen står med lua i hånda og vil ha del av godene i Trøndelag?

Det er ikke så lett å se hva styrken og robustheten i å styrke sentra på bekostning av distriktene (for det vil skje slik det alltid har skjedd når mindre enheter slås sammen til store) skal gi av fordeler for hele den eventuelt nye kommunen. Det vil gi mer robuste sentra, men vil det gi utkantene av storkommunen mer robusthet?

Dette ble veldig mange spørsmål, og veldig få svar. For sannheten er at vi ikke vet. Vi vet ikke hva som vil skje som følge av dette store sosiale eksperimentet. For all del, det kan gå veldig bra. Men erfaringene, blant annet fra NTE-kampen, tyder ikke så veldig bra. Det som er helt sikkert er at demokratiet vil lide.

Færre er med på å ta de store avgjørelsene, og makt vil overføres fra distriktene og til de folkerike områdene. Kjøttvekta bestemmer.

Mer å lese på Namdalsavisa: