Gårdsdrift på Leka kan være historie om noen få år

20 av 22 gårdsbruk er i faresonen

SER IKKE GEVINSTEN: Ole Arnfinn Helmersen (til venstre) og nabo Willy Haug kan ikke se de helt store fordelene med løsdrift framfor båsfjøs. Tvert i mot mener de at dyrevelferd blir bedre tatt vare på i et mindre båsfjøs enn i et større løsdriftfjøs.

SER IKKE GEVINSTEN: Ole Arnfinn Helmersen (til venstre) og nabo Willy Haug kan ikke se de helt store fordelene med løsdrift framfor båsfjøs. Tvert i mot mener de at dyrevelferd blir bedre tatt vare på i et mindre båsfjøs enn i et større løsdriftfjøs.

Innen 2024 skal alle melkebruk ha løsdrift. På Leka vil den forskriften sannsynligvis rasere det som er av gårdsdrift.

LEKA: – Dette er alvorlig for store deler av Utkant-Norge. Og særlig ille er det for Leka, sier bonde Ole Arnfinn Helmersen.

I kommunen er det i dag 22 melkeprodusenter. 20 av disse tilfredsstiller ikke reglene som kommer i 2024.

– De fleste av oss bygde fjøs på 1970-tallet og utover på 1980-tallet. Den gang fikk vi ikke lov til å bygge for løsdrift. Det måtte være båsfjøs, sier Helmersen.

Disse fjøsene er vedlikeholdt og oppgradert etter hvert.

– Vi kan drive i veldig mange år til med de fjøsene vi har. Men reglene som vil bli innført, gjør at vi ikke får lov til det. Vi må bygge nytt, og det er ei så stor investering at det vil knekke økonomien vår.


Har det greit


– For å snakke for meg selv, så har jeg hatt store lån helt siden vi overtok gården. Først nå har vi en så pass romslig økonomi at vi faktisk kan ha noen få kroner til overs som vi kan bruke på oss selv. Ikke riktig alt går til lån og avdrag. Jeg vil ikke starte en ny byggeprosess der jeg på nytt blir nærmest gjeldsslave igjen, sier den sindige gårdbrukeren.

Et moderne løsdriftsfjøs blir fort fire til seks millioner kroner bare for bygget. Så skal det fylles med inventar.

– Med de melkekvotene vi har på Leka blir det et regnestykke som ikke går opp. Vi blir for små til en investering i den størrelsesordenen. Jeg frykter at om ikke kravet om løsdrift blir fjernet, så vil veldig mange av dem som driver i dag ganske enkelt legge ned drifta. Å ta opp lån som i realiteten vil gjøre dem bankerott for livet frister ikke, sier Helmersen som mener løsdrifts-forskriften bør utsettes eller fjernes.


– Feil satsing


Løsdrifts-forskriften er tilpasset store gårder på Østlandet. Man har ikke tatt høyde for at det finnes små og mellomstore gårder ute i distriktene som i dag har en sunn økonomi, og som drives godt. Små og store fjøs der kyrne står på bås, forteller Helmersen.

Disse brukene er viktige for bosettinga i distriktet.

– Jeg klarer ikke helt å forestille meg hvordan det blir på Leka hvis 20 av 22 gårder forsvinner. Det blir lite å se på for turistene når alt gror igjen.

Han mener regelen også er en hemsko for rekruttering av nye generasjoner med gårdbrukere.

– Det er ingen som vil flytte heim for å overta en gård om de skal leve med trusselen om at de må legge ned drifta eller investere seg til fattigdom.

Det å kjøpe seg opp med kvote er heller ikke et alternativ.

– Med kvotepriser som ligger nesten opp mot 15 kroner per liter, så er det for dyrt.

Mer å lese på Namdalsavisa: