Tre generasjoner i Namsos Musikkorps

Alltid korps: Det er tre generasjoner av familien Hildrum som spiller i Namsos Musikkorps. For dem hører korps alltid med på nasjonaldagen, selv om det ryker og fyker. Jakob Hildrum, Aina Hildrum og Ingrid Hildrum Aakervik gir seg ikke selv om det snør midt i mai. FOTO: BJØRN TORE NESS

Alltid korps: Det er tre generasjoner av familien Hildrum som spiller i Namsos Musikkorps. For dem hører korps alltid med på nasjonaldagen, selv om det ryker og fyker. Jakob Hildrum, Aina Hildrum og Ingrid Hildrum Aakervik gir seg ikke selv om det snør midt i mai. FOTO: BJØRN TORE NESS

Siden 1951: Jakob Hildrum har vært aktiv i korpset i hele 65 år. – Korps kan en holde på med til en blir gammel. Det er noe annet enn om en driver med idrett, sier Jakob.

Jakob Hildrum begynte i korpset i 1951. Nå spiller han sammen med datter og barnebarn.

NAMSOS: Tre generasjoner. Alle spiller i samme korps. Far på klarinett, dattera på saksofon og barnebarnet på bassklarinett.

– Jeg begynte i å spille i korpset i 1951, så jeg har spilt i 65 år, forteller Jakob Hildrum.

Siden har han vært bitt av korpsbasillen.

– Vi har nok fått korps inn med blodet. Det starta som en hobby allerede fra vi var små, sier dattera Aina Hildrum.

– Og dette er jo noe en kan holde på med hele livet, legger hun til.

Det er vel nettopp denne familien et bevis på.

– Korps kan en holde på med til en blir gammel. Det er noe annet enn om en driver med idrett, sier Jakob.

– Ja, til en blir fotlaus, legger Aina til.

– 17. mai er litt stress

Det er fast tradisjon at de spiller i 17. mai-toget, men i år har yngste generasjon, Ingrid Hildrum Aakervik valgt å gå i toget uten instrument.

– 17. mai er alltid litt stress, mye på en gang og lang dag, sier Ingrid.

– Det var verre før. Da var vi oppe å spilte allerede fra 06.30 av og utover, så var det å spille på gudstjeneste klokka 08.00, og deretter i barnetoget og på sykehuset. Det var er travel dag. Nå er det noe annet, legger Jakob til.

Saken fortsetter under bildeserien.





Stort sett blitt hver 17. mai tilbrakt i korpset.

– 17. mai skal tilbringes i korpset. Det er jo utrolig praktisk også, for da har en jo antrekket klart, smiler Aina.

Regnet høljer ned på Festplassen i Namsos og Jakob minnes tilbake til den 17. mai i korpset han husker aller best.

– En gang på 80-90-tallet var det rundt 28 varmegrader. Vi marsjerte i bare skjorta. Det er et godt minne, særlig slik som været er i dag, forteller Jakob.

Saken fortsetter under bildeserien.


 

– Ikke bare for gamlinger

Hver tirsdag er det øvelse og de tre generasjonene er på plass i korpset.

– Det er kjempekoselig å øve sammen, smiler Aina.

– Ja, vi får jo ikke treftes så mye i hverdagen, så da er det fint å møtes på tirsdagene, legger Ingrid til.

Hun spilte tidligere i et korps i Trondheim, men er nå kommet tilbake til Namsos.

– Korps er ikke bare for gamlinger. Vi trenger å få med noen litt yngre i korpset også, forteller Ingrid og ønsker gjerne å rekruttere inn flere.

Les mer om:
Mer å lese på Namdalsavisa: