Sammen blir vi sterkere

Ordfører Arnhild Holstad (52)


Fram mot folkeavstemningene i Overhalla, Høylandet, Fosnes, Namdalseid og Flatanger kommende mandag er det stort engasjement i debatten om eventuell sammenslåing, og det er flott. Til mer informasjon som kommer fram om de ulike alternativene, til bedre grunnlag vil den enkelte innbygger få for å gjøre seg opp en mening om hva som er best. Blir vi sterkere sammen eller ved å fortsette hver for oss?

Selv er jeg svært glad for at innbyggerundersøkelsen Opinion gjennomførte for Namsos kommune viser at namsosingene er positive til sammenslåing, både til MN+ eller til sammenslåing av noen av MN+-kommunene. Mandag blir det spennende å se hva innbyggerne i de fem andre kommunene mener.

Som ordfører i den største av de seks kommunene ønsker jeg å minne om målsettingen med å etablere en ny kommune. Det er «å bygge en ny, helhetlig kommune med større vekst og utviklingskraft enn dagens kommuner har hver for seg». Dette er helt grunnleggende og gjennomgående i intensjonsavtalen. Hele poenget er altså å få til en kommune som er sterkere, og med andre ord bedre i stand til å ta vare på og utvikle det som er bra i den enkelte kommune i dag – enn hva den enkelte kommune kan klare alene slik som de økonomiske framtidsutsiktene tegner seg.

Meget sentralt under forhandlingene de seks kommunene imellom var også at vi alle har mange suksesshistorier, og at vi skal lete opp våre «best practices», og lære av dem når den nye kommunen skal bygges.

For å understreke det: Jeg har tro på at vi har større muligheter for å klare å få til vekst og til både å ta vare på og utvikle alle grendene og tettstedene i hele MN+ om vi blir en kommune enn om vi fortsetter som seks kommuner.

For det første er kommunene etter hvert pålagt så mange oppgaver at en ideelt sett bør ha en viss størrelse hva innbyggertall angår for å ha økonomi stor nok til å klare å levere alle tjenestene en skal levere – med høyest mulig standard. For det andre vil samtlige kommuner som slår seg sammen beholde dagens inntektsnivå. For MN+ betyr det om lag 80–88 millioner ekstra i 15 år framover, og deretter minkende ned mot basisstønaden (i dag 13,2 millioner kroner) i løpet av fem år.

Når enkelte skriver at vi vil tape 88 millioner på sammenslåing, er det altså etter alt å bedømme et «worst case» estimat – og tapet kommer uansett først etter 20 år. Om samtlige seks MN+-kommuner blir stående alene, taper vi uansett flere av disse millionene umiddelbart.

Enkelte har også hevdet at det er umulig å klare å effektivisere inn disse millionene uten å si opp folk. Til det vil jeg minne om at Namsos kommune i løpet av de siste tre årene har effektivisert fra et resultat på minus 20 til pluss 50 millioner kroner, uten oppsigelser. Altså en forbedring på 70 millioner kroner på tre år. Da vil MN+ garantert klare tilsvarende beløp på 20 år. Det å få ekstra mye penger over en 20 års periode er en mulighet, ikke et problem. Det vil tvert om gi oss muligheten til å bygge en sterk, ny kommune.

Statsråd Sanner har også gjort det klart at kun de kommunene som slår seg sammen vil være i posisjon til å bli vurdert når kommunene skal få nye oppgaver. Og det er også slik at de kommunene som velger sammenslåing får beholde bortfallet av basistilskudd fra og med 2017 til og med 2019 (fram til sammenslåing). For Overhalla utgjør dette 2,4 millioner kroner årlig, for Namsos kommune 2,1 millioner årlig. Dette er penger kommunene ikke får dersom de velger å stå alene.

Det ligger også i kortene at den nye kommunen vil få framtidig driftsstøtte som ny regionkommune. Hvor mye dette faktisk vil utgjøre, vet vi ikke før til høsten. Men regjeringspartiene har i sin avtale med Venstre blitt enige om å sette av til sammen 200 millioner årlig til formålet.

I tillegg vil MN+ få en engangsstøtte på til sammen 75 millioner knyttet til gjennomføringen av sammenslåingen. Den nye kommunen har også gode muligheter til å få støtte til infrastrukturtiltak. De seks MN+-ordførerne i et møte 3. mai enige om å søke om bedre mobildekning i MN+ samt støtte til bru til Jøa. Søknadene er under utarbeidelse.

Det er ikke tvil om at hele MN+ vil være en sterkere kommune enn om kun noen av kommunene slår seg sammen. MN+ vil være den fjerde største kommunen i Trøndelag i folketall. Det vil bli en kommune som kan levere gode tjenester og som vil bli lyttet til.

Hele MN+ vil også få en enklere overgang fra dagens samkommune til nye måter å organisere miljø og landbruk, barnevern, NAV, sentralbord med mer på. Hvordan sikrer vi best mulig tjenester innenfor disse områdene videre? Det er åpenbart at bortfallet av samkommunen vil få konsekvenser for hvor noen av de nå felles funksjonene ligger – og for hvordan oppgavene skal løses fra 2020 av, dersom Midtre Namdal-kommunene ikke går sammen i en ny kommune.

Uansett hvilke av MN+-kommunene som vil utgjøre en ny kommune fra 2020 av, vil mitt utgangspunkt være å gjøre den nye kommunen sterkest mulig. Vi må bygge en kommune som skal levere gode tjenester, på en måte som kommer hele den nye kommunen til gode.

Nå er det opp til innbyggerne i Flatanger, Namdalseid, Fosnes, Høylandet og Overhalla å bestemme hvilke kommuner som blir med i en ny kommune. Namsos har allerede sagt ja. Godt valg!

Mer å lese på Namdalsavisa: