Den evinnelige runddansen

arkiv

Ukeslutt

Vaske??? Nå igjen??? sier tenåringsdattera – og legger til med et sukk:

– Vasket vi ikke nettopp huset da?

– Tja, sier jeg. Det er vel kanskje et par uker siden sist. Men nå er det skittent her igjen...

Jeg får et oppgitt blikk tilbake. Et blikk som mer enn ord sier at du mamma, du holder nå på med ditt. Den evige runddansen. Tørke støv, vaske trapper og gulv, vaske på badene. Og innimellom vaske vinduer, ute og inne. Og til jul – til og med gjøre rent i skap og skuffer. At du gidder...

– I år må vi male veggen utenfor kjøkkenet og på framsida av huset, sier gubben. Han har kommet inn i stua og overhørt samtalen mellom mor og datter. Det er mer enn husvask som står på tapetet framover, skjønner jeg. Maling av hus er også forresten en evig runddans. Er det ikke vegger, så er det vinduskarmer eller dører. Eller så skal plattingene oljes, skigarden må tjærebres eller kanskje vi burde rive verandaen i år – og sette opp en ny og mye større en? Taket på huset, det skiftet vi heldigvis for noen år siden. Det var på høy tid, visstnok – og en forferdelig sjauejobb å ta ned fem tonn takstein fra taket og hive det i containeren i bunnen av den bratte bakken opp til huset vårt. Blir ikke flere nye tak i vår tid. Når taket må skiftes igjen, sitter vi antakelig trygt i en vedlikeholdsfri leilighet nede i sentrum. Eller så er vi døde da, det vet ingen.

Man blir liksom aldri ferdig. Det er alltid noe man burde gjøre, om man altså ikke må gjøre det, i betydningen er «pokka nødt». Som med taket på huset, for eksempel. Det var en sånn må-ting. En kostbar må-ting også. Husvasken er mer en bør-ting, dersom man da ikke vil gro ned i skitt, mener jeg.

Men hva er det vi har som siktemål der framme i horisonten når vi holder på med våre små og store prosjekter? Jo, det er opplagt: Vi står på for at vi skal kunne kose oss med god samvittighet. Når huset er skinnende rent og det lukter grønnsåpe i alle kroker, da kan jeg sette meg ned med boka mi med god samvittighet. Og gubben kan godt få se to fotballkamper på rappen hvis han bare har støvsugd først. Eller gjort noe malingsarbeid, hogget ved, klippet plena eller skiftet dekk på bilen – eller noe annet som krever sin handy-man. Kanskje han til og med får en øl til fotballkampen også – fordi han fortjener det.

Alt gjentas. Vi må ha noe å beskjeftige oss med. Men uten alle disse små tingene, hva var vel livet da? Tenk litt på det.