En vakker solnedgang reddet sannsynligvis livet til lastebilsjåfør Raymond Hansen

Redningskvinnen Lydia fikk bamseklem

TAKK FOR LIVET: Det ble mange klemmer da trailersjåfør Raymond Hansen fikk møte Lydia Okstad. Kvinnen som tilfeldigvis var på rett tid til rett sted og hørte hans fortvilte rop om hjelp.

TAKK FOR LIVET: Det ble mange klemmer da trailersjåfør Raymond Hansen fikk møte Lydia Okstad. Kvinnen som tilfeldigvis var på rett tid til rett sted og hørte hans fortvilte rop om hjelp.

FIKK SE BILDENE: Lydia Okstad skulle bare ta noen bilder av en vakker solnedgang. Det endte med at hun sannsynligvis reddet livet til Raymond Hansen.

TROR DET BLIR GREIT: Ennå har ikke Raymond Hansen følelse i fingrene på venstre hånd. Men han klarer å bevege dem, og legene mener at selv om han hadde massive muskel og nerveskader i hånda så skal den bli bra igjen.

Det som egentlig var en liten servicejobb utviklet seg til et mareritt.

Kongsmoen/Levanger: Onsdag kveld gikk det skikkelig galt for Raymond Hansen. Kun iført t-skjorte fikk trailersjåføren ei hand i klemme under hytta på lastebilen mens han sto parkert på et settefiskanlegg på Kongsmoen. Hadde han ikke blitt funnet, nedkjølt og med vanvittige smerter, av Lydia Okstad tre timer senere kunne ei natt med kuldegrader blitt for tøff den sindige nordlendingen fra Hemnes.

– Jeg hadde i realiteten gitt opp da Lydia fant meg. Jeg hadde prøvd alt. Skreket og ropt til jeg ikke hadde stemme igjen, revet og slitt for å få hånda løs. Jeg slo løs på alt rundt meg for å lage leven så noen kanskje hørte meg. Jeg var kommet så langt at jeg lette etter en kniv for om mulig å skjære meg løs, sier Raymond Hansen ettertenksomt når han møter redningskvinnen på Sykehuset Levanger tre dager senere.



– Til slutt var jeg så utslitt at jeg ikke klarte mer. Jeg hørte biler som passerte, men jeg fikk ikke kontakt med noen. Den beste følelsen jeg har hatt i mitt liv var da Lydia plutselig kom rundt lastebilen, strøk meg over ryggen og forsikret meg om at alt ville bli bra, forteller han og kikker bort på kona Ida som har kommet nedover for å være sammen med ham på sykehuset.

Helt tilfeldig

– Det at jeg var nede på stranda ved fiskeanlegget denne kvelden var helt tilfeldig. Men jeg så det var en fin solnedgang, og jeg kastet meg i bilen for å ta noen bilder. Mens jeg var der hørte jeg noen skrek et par ganger, og jeg trodde først det var fra gården like ved. At noen derfra hadde skadet seg, forteller Lydia.

Hun drog opp dit, men der var alt i orden.

– Jeg var usikker på om det jeg hadde hørt i det hele tatt kom fra et menneske eller ikke, men jeg klarte ikke å fri meg fra tanken om at det kanskje var noen som trengte hjelp.

– Derfor fikk jeg med meg bonden og drog ned til fiskeanlegget. Der fant vi Raymond veldig forkommen, sier legger hun til.

Slange sviktet

– Det som egentlig skjedde var at jeg skulle ordne noe under hytta på bilen. Den løftes med ei hydraulisk pumpe, og en slange mellom pumpa og sylinderen som løfter hytta gikk av. Da rant oljen ut og hytta klappet ned over hånda mi, forteller Raymond.

Han anslår at bare hytta på en moderne lastebil veier mellom 1,5 og 2 tonn.

– Jeg var sikker på at jeg kom til å miste hånda, og jeg fryktet for livet. Gradestokken viste så vidt over null grader. Hadde jeg ikke blitt funnet da ville det i alle fall gått åtte timer til før noen andre hadde kommet. Jeg tror faktisk ikke det hadde gått bra.

Mens han sto der fastklemt gjorde han noen akrobatiske forsøk på å skru av en del av bilen for å frigjøre hånda.

– Jeg måtte ta av meg skoene for å holde verktøy mellom tærne for å skru. Det endte med at jeg mistet verktøyet.

For angsten for å fryse i hjel var betydelig verre enn smertene i hånda.

– Smertene kunne jeg til en viss grad levd med. Men tanken på at jeg kanskje ikke skulle møte de to ungene mine og kona mi igjen var mye verre. Jeg var rimelig desperat der en periode, forteller Raymond.

Mer å lese på Namdalsavisa: