Rekordmye hjort på Otterøya

Hjortetelling: Det er rekordmye hjort på Otterøya, konstaterer leder Pål Hoddø i Otterøy storvald.FOTO: BJØRN TORE NESS

Hjortetelling: Det er rekordmye hjort på Otterøya, konstaterer leder Pål Hoddø i Otterøy storvald.FOTO: BJØRN TORE NESS

Flere nyheter

Historisk dag da Namdal regionråd ble stiftet i Røyrvik

Fylkesmann-lærling imponert over namdalingene

Fem namdalinger tok norgescuppoeng – Bruvoll best på 10. -plass

Spår Hundseth helt i toppsjiktet

Aldri tidligere er det registrert så mye hjort på Otterøya som i år.

OTTERØYA: Namdalens desidert største hjortestamme vokser.

Da Otterøy storvald gjennomførte telling på seks roder 3. mai, ble det registrert 730 dyr.

– Da vi telte i år, fikk vi et veldig godt svar på hvilken veg det peker, sier Pål Hoddø, leder i Otterøy storvald.

– Tidligere rekordtelling var 700 dyr i 2014, fortsetter han.

– Hva skyldes rekordstammen?

– I stor grad skyldes det mest sannsynlig flere dyr i utmarka enn tidligere. Stammen er større enn antallet som er fanget opp tidligere, forklarer lederen i storvaldet.

Telling i 37 år

Det er utført hjortetelling på Otterøya siden 1979.

Før Otterøy storvald ble dannet i 1999, hadde Otterøy grunneierlag ansvaret for tellinga.

– Når på året foregår tellinga?

– På våren når gresset begynner å bli grønt på innmarka og dyra kommer for å beite. Flesteparten av dyra oppholder seg på marka, så det går an å telle.

– Hvordan skjer det?

– Vi er seks roder, der vi er 12 personer. Det er to på hver rode. Vi starter klokka 04.50 om natta på en bestemt dato med gode forhold. Vi kjører faste ruter, teller og registrerer. Vi har faste folk på faste roder, så de er godt kjent i utmarka, sier Hoddø.

Kjønnssammensetning

Det har vært en betydelig forskjell i antall hann- og hunndyr.

Det har medlemmene i storvaldet tatt tak i.

– Vi har endret kjønnssammensettinga, med betydelig større hanndyr-andel i stammen. Bakgrunnen var at hanndyra var i ferd med å skytes ut i 2012. Derfor tok vi grep, begrenset og tok ut hunndyr. Det har gjort at vi har fått en større hanndyrandel.

Hoddø forteller at hanndyra holder til mest i utmark, mens ku og kalv hovedsakelig oppholder seg på innmark for å beite.

«Vi har hatt peiling på at den var på tur opp. Men den har eskalert fortere enn vi trodde»
Pål Hoddø
leder i Otterøy storvald

– Har eskalert

– Er du overrasket over tallene?

– Vi har hatt peiling på at den var på tur opp. Men den har eskalert fortere enn vi trodde, sier han.

Storvaldet har derfor gått inn med tiltak.

– Det er allerede iverksatt. Vi har tildelt 85 dyr ekstra for 2016, sier han.

Når hjortejakta starter 1. september, vil det være en kvote på 360 dyr.

– Vi har seks såkalte tildelingssoner, hvor dyra fordeles med variasjon. Vi har tildelt betydelig større andel til sone 1 – Aglen/Finnanger. Bakgrunnen for det er at det er betydelig større press på innmarka der i forhold til før, sier Pål Hoddø.

Historisk nedtegning

Hjortejakt har lang tradisjon på Otterøya. Det er mye som tyder på at Otterøya har hatt en hjortebestand sammenhengende tilbake til forhistorisk tid, slik som den eldste historiske nedtegninga beskrives av Claussøn Friis i 1632.

Det er påvist gamle dyregraver hvor det er gjort en rekke funn av pilspisser og flåkniv laget av rød skifer. I tillegg er det i utmarka mange stedsnavn som tyder på tidligere jaktplasser, skriver Svein Andreassen i artikkelen «Otterøya – her fins den nordligste hjorten i Norge».

Mer å lese på Namdalsavisa: