Koloniser Mars

Flere nyheter

Historisk dag da Namdal regionråd ble stiftet i Røyrvik

Fylkesmann-lærling imponert over namdalingene

Fem namdalinger tok norgescuppoeng – Bruvoll best på 10. -plass

Spår Hundseth helt i toppsjiktet

Både Foldafjord og Olav Duun måtte sette igjen passasjerer på Black Friday

– Aldri opplevd maken til pågang


De siste månedene har vi kommet et gigantisk steg nærmere å kolonisere naboplaneten.

Tenk deg hvis alle fly ble brukt én gang. Du setter deg på flyet, flyr dit du skal, og mens du spaserer til Tax Free-butikken ser du brukte fly bli kjørt bort og slengt i en diger søppelfylling. Når du flyr heim igjen, venter enda et splitter nytt fly, og etter landing blir også dette skrota. Siden et fly som for eksempel Norwegians Dreamlinere koster rundt 1,5 milliarder kroner, ville en slik bruk-og-kast-praksis ført til relativt mye høyere billettpriser enn det vi har i dag (Kanskje med unntak av billettprisen for Namsos–Værnes rundt høytider, den ville nok holdt seg stabil).

Men i dagens romfart er det foreløpig praksis å sende opp engangsraketter. Tidligere hadde man riktignok romferger, som man hektet på bæreraketter, sendte opp i verdensrommet og landet på jorda. Disse ble brukt flere ganger. Men for hver tur ei romferge tok opp i verdensrommet, var man avhengig av å manuelt gå over 35.000 spesiallagde varmeskjold-fliser som hver hadde sin egen utforming. Og om én av disse flisene skulle gå i stykker, risikerte man at hele romferga brant opp på tur ned. Resultatet ble at hver tur til verdensrommet kostet over tre milliarder kroner. Det blir litt som å pusse opp badet hver gang du skal dusje.

Her kommer selskapet SpaceX inn. Grynder og sjef for selskapet, Elon Musk (som også er grynder og sjef i Tesla), mener det er nødvendig for menneskeheten å kolonisere andre planeter. Man vet aldri hva som kan skje her på jorda, og på samme måte som vi har sikkerhetskopi av familiebildene (for du har vel det?), bør vi også spre menneskeheten på flere planeter. SpaceX har derfor som hovedmål å kolonisere den røde planeten, og går ikke på børs før dette er et faktum. Men for å kunne kolonisere Mars og resten av verdensrommet, er vi helt avhengige av å få ned prisen på romtrafikk. Løsningen er å kunne bruke raketter flere ganger.

SpaceX blir i 2012 det første private selskapet som leverer varer til den internasjonale romstasjonen, og begynner samme år å teste rakett-teknologi hvor en rakett flyr rett opp, henger litt i lufta, og lander stående i samme posisjon som den lettet fra. For hver Youtube-video de legger ut får de denne stående raketten til å fly stadig høyere. Parallelt sender de jevnlig nye leveranser til verdensrommet. Disse plasseres i en liten kapsul som sitter på toppen av den 70 meter høye bæreraketten de har utviklet (Falcon 9, oppkalt etter Millennium Falcon i Star Wars). Men Falcon 9-rakettene må dumpes i havet etter bruk.

I 2015 begynner de å teste om det er mulig å lande bærerakettene trygt etter vellykkede oppdrag i verdensrommet. De bygger et fjernstyrt landingsplattform-skip som rakettene kan lande på. Alle landingsforsøk strømmes live på nettet, og på første forsøk ser vi raketten komme ned, bremse, men ikke nok, og den eksploderer. Skipet repareres, og gjøres klar på ny. Noen måneder senere kommer et nytt oppdrag, leveransen går fint, og bæreraketten slipper seg ned mot bakken. Den bremser opp skikkelig når den nærmer seg landing, de fire støttebeina kommer ut, og det ser ut som det skal gå bra! Men så lander den litt skeivt, raketten velter og eksploderer i en diger ildkule.

Så kommer 21. desember. SpaceX sender opp en rakett, avleverer nok en satelitt med perfekt hastighet og plassering i verdensrommet, og forsøker seg på landing av den enorme bæreraketten. Denne gangen skal den forsøke å lande på fastlandet, på en plattform som står klar. Publikum følger spent med på livesendinga, og ser på mens raketten bremser opp, stabiliserer seg, landingsbeinene folder seg ut, og ... raketten står. Flammene slukker. Raketten står fortsatt. Verdenshistorie er skrevet.

8. april og 8. mai lykkes de med å lande to nye raketter – denne gangen på havet. De trosser bølger og nattemørke, og bærerakettene blir stående støtt på droneskipet som kjører de tilbake til hangar og inspeksjon. I disse dager jobber de med å inspisere dem og gjøre dem klar for gjenbruk. En forutsetning for skytteltrafikk til verdensrommet er på plass, og for noen uker siden framskyndet de sin første Mars-ekspedisjon til 2018.

Så den dagen det ikke lenger finnes noe som heter Overhalla kommune, kan vi starte en ny – på Mars.

Mer å lese på Namdalsavisa: